Skriver VM-bok med guttungen

Foto: Hans Jørgen Brun

Kjartan Fløgstad og sønnen Aslak Nore skal skrive VM-bok fra Brasil.

Begge holder med Argentina, men det kan de ikke si høyt i Rio. Kjartan Fløgstad og Aslak Nore har mange felles interesser og sympatier, og nå skal deres felles VM-drøm realiseres. Til glede for fotballinteresserte lesere – og antageligvis en hel del andre lesere også.

 

Jon Michelet og Dag Solstad har gjort det fem ganger. Ole Paus og Kjetil Bjørnstad har gjort det, om enn i en litt annen form. Nå skal Kjartan Fløgstad og Aslak Nore også skildre et fotball-VM i bokform. Og forfatterne var … eh … fyr og flamme … da de ble spurt om de ville ta oppgaven.

– Da forlaget ringte, valgte vi å lytte til guttene i oss. Vi brukte ikke lang tid på å si ja. Vi har en felles sterk interesse for fotball, så dette kan bli veldig moro, sier Kjartan Fløgstad til BOK365.

Forlegger Knut Ulvestad i Font forlag er henrykt over responsen fra forfatterne, og sier at planen er å lage en bok med blikk fra både livet inne på arenaene og på fotballbarer og gater rundt i det enorme landet. Han sier at da ideen var født og de to potensielle forfatterne ble kontaktet, så sa de ja nesten med én gang. – Vi tror dette kan bli veldig bra, sier Knut Ulvestad.brasil2

Far og sønn skal være i Brasil i fem uker i sommer, og de skal reise rundt på kampene i flere av VM-byene. Begge har i tillegg til fotballinteressen et nært forhold til Sør-Amerika og har vært der flere ganger.  Men dette blir antagelig en ny måte å nærme seg kontinentet på. Hva ser de mest frem til?

– Jeg håper jo Argentina vinner, men kommer også til å følge med på hva Chile og Colombia foretar seg også. Jeg er ingen stor Brasil-fan, sier Aslak Nore. – Hvis jeg skal nevne et europeisk lag så må det bli Bosnia. Hvis du ser fotballen som symbol på Jugoslavias fallitt, er det stort at det landet som opplevde det verste under Balkan-krigene på nittitallet nå har kvalifisert seg til VM. Det skal bli spennende å følge dem i mesterskapet også.

 

Messis kroning

Pappa Kjartan fremhever også Argentina: – Jeg sympatiserer med sydamerikanske fotballag, og hvis Chile går videre kan det også bli veldig interessant å følge dem. Men det største blir nok å være med på Argentinas vei til finalen. Og se Lionel Messis endelige kroning i finalen på Maracanã, sier Kjartan Fløgstad.

– Det kan jo meget vel hende at det blir Argentina mot vertslandet Brasil i finalen. Tør du juble for Argentina da?

– Det kan vel hende det går an. Da Brasil hadde tapt finalen for Uruguay på Maracanã i 1950, ville Uruguays kaptein Obdulio Varela ut i Rios gater og feire seieren. Men byen var helt stille. Ingen var ute. Han måtte i stedet gå fra bar til bar og trøste tause og sørgende brasilianere. Noe lignende kan jo skje nå, sier Fløgstad med mer spansk enn portugisisk i stemmen.

Fløgstad og Nore har mer felles enn gener og samme frokostbord gjennom flere år. De skriver begge bøker. De har et stort latin-amerikansk hjerte. Og de holder med samme fotballag. Ikke bare Argentina.

– Skeid, sier Kjartan Fløgstad. – Det er Skeid som er laget. Aslak spilte der til og med juniornivå, og jeg liker meg godt på både Voldsløkka og Nordre Åsen. Jeg ser fremdeles Skeid-kamper. Jeg har ingen engelske eller andre utenlandske lag jeg følger spesielt. Jeg holder med Skeid.

Men det har ikke alltid vært slik. Første gang forfatteren fra Sauda bodde i Oslo, da han var i militæret i 1964, var det VIF som var det store bohemlaget og som sjarmerte store flokker supportere.

– Jeg så VIF på sitt mest bohem’ske på nært hold den sesongen. Det var stort. Og så var det jo Wolves i England. Dette var til og med før Tippekampen begynte i i NRK, så vi valgte favorittlag ut fra informasjonen i tippebladet Tips, sier Fløgstad.

– Gamle gode Wolves ja … Derek Dougan og …

– Nei nei. Dette var lenge før Derek Dougan. Dette var mer Billy Wright. Husk at jeg er en gammel mann. Men nå er det Skeid. Det er egentlig bare dem jeg ser fast nå.

Aslak Nore har også Skeid til felles med sin far, men innrømmer at han ikke er så ofte å se på hjemmekampene nå for tiden. Men han var før. Og han spilte med og mot flere av sin generasjons beste.

– Jeg er vokst opp i Nydalen, som egentlig er midt i mellom Lyn og Skeid, og jeg spilte i Lyn før jeg begynte i Skeid, sier Nore. – I Lyn spilte jeg sammen med blant andre Hassan El Fakiri. I Skeid spilte jeg sammen med Christer George, som fikk en veldig bra karriere. Men den som ble den beste i min generasjon var jo en lang fyr fra Lørenskog som het John Carew. Der så jeg begynnelsen på den flerkulturelle revolusjonen i norsk fotball. Fotball og et flerkulturelt samfunn er noe jeg har interessert meg for, og som også er veldig relevant for de europeiske VM-lagene. På sitt beste løfter det lagene voldsomt, tenk Frankrikes gylne generasjon. På sitt verste kan det skape strid – som det også har gjort, i Frankrike og Nederland. Men Belgia eller Tysklands suksess i dag er utenkelig uten innvandring. 

 

Argentina inn allerede som baby

Til VM: Aslak Nore skriver bok med faren. Foto: Aschehoug forlag
Aslak Nore ble fotballfrelst allerede som baby. Foto: Aschehoug forlag

Skeid er ikke med i VM, så Aslak Nore håper i likhet med sin far å se Argentins løfte pokalen inne på Brasils nasjonalstadion når finalen er over, og han påstår at han ble Argentina-frelst allerede da han var baby.

– Fattern satt i leiligheten vår og så Argentina-Nederland i finalen i 1978 mens han holdt og vugget to måneder gamle meg. Far påstår at jeg fikk inn fotballen og dens bevegelser allerede da. Jeg husker nok ikke det, men jeg husker Azteca Stadion i Mexico by 1986, da Burruchaga avgjorde for Argentina mot Vest-Tyskland og sendte landet sitt til himmels. Vi er veldig glad i Argentina i familien vår. Jeg har en svoger derfra og vi snakker spansk hele gjengen. Det er et fascinerende land, blandingen mellom det søramerikanske og det europeiske er helt spesiell.

Det er altså ikke bare søramerikansk fotball som fascinerer far og sønn, de er særdeles opptatt av søramerikansk kultur også. Det er allment akseptert at Fløgstads forfatterskap er svært inspirert av den latinamerikanske tradisjonen, mens Nore også har full peiling på søramerikansk rock.

– Sjekk Soda Stereo fra Argentina for eksempel! Smart argentinsk nyveiv og postpunk på høyde med det aller beste, bærer av en stor og for europeere underkjent rocketradisjon i Latin-Amerika. Et av mange store band fra den verdensdelen. Jeg lærte spansk av å høre på platene til en latinamerikansk rockesanger jeg bodde med i Mellom-Amerika.

– Får du tid til rockekonserter også under mesterskapet tror du?

– Vi er enige om at fotballen skal stå i fokus, men er ikke fremmede for å ta noen omveier innom andre begivenheter hvis det faller seg slik, sier Aslak Nore. Fotball er så mye mer enn bare idrett. Hvorfor dribler argentinere og spanjoler helt annerledes enn portugisere og brasilianere? Tenk Messi og Maradona mot Ronaldo og Neymar? De sistnevnte danser, førstnevnte bruker bare balanse og tyngdeoverføring. Verken Messi eller Maradona kan en eneste finte. Kanskje kan forskjellen mellom afroinspirert brasiliansk musikk og argentinsk rock kaste lys over det?

– Hvordan blir det å reise meg faren sin på jobb?

– Fattern er fin å reise med. Han er virkelig bereist og stiller alltid vel forberedt. Som spionromanforfatter synes jeg det er ganske artig at han aldri har med seg kart ut på gaten i store byer, for eksempel. Han synes det er for flaut å bli tatt for turist og memorerer alltid kart og ruter på hotellrommet før han går ut. Det har han til felles med ganske mange hemmelige agenter og spioner, ler Aslak Nore.

 

Store øyeblikk

Og Fløgstad er en bereist mann – også i fotballens verden. Han var i Sør-Afrika og skrev for Dag og Tid under VM i 2010, en artikkelserie som Gyldendal senere publiserte i bokform. Han kan sin fotball. Og han har sett mye. Hva husker Fløgstad best fra tidligere mesterskap?

– Hmmm. Som nordmenn flest husker jeg jo selvfølgelig Norge – Brasil i Marseille i 1998. Jeg var i Oslo og ikke i Marseille, men den stemningen … Det livet i Oslo da. Det var et høydepunkt. Det andre store høydepunktet er ikke fra et VM, men fra EM i 1988. Finalen mellom Nederland og Sovjetunionen. Van Bastens scoring på Dassajev der er nok det største høydepunktet i fotballen, sier påtroppende VM-biograf Kjartan Fløgstad.

Og hva med sønnen? Hva husker han best? Igjen er det en viss enighet å spore:

– Da en mann fra Romsdal gikk frem for å ta straffespark mot slutten av kampen i Marseille sankthansaften 1998. Det går ikke an å gå utenom Kjetil Rekdals scoring mot Brasil i VM 1998.  Sånn er det når du er norsk. Det var fantastisk. Men altså … det kan virke som fattern og jeg er enig om absolutt alt her, men sånn har det ikke alltid vært, ikke minst politisk. Vi skal nok finne noen uenigheter under VM-oppholdet også, vær sikker på det. Selv om begge kommer til å juble hvis Messi hever pokalen på Maracanã, sier Aslak Nore.

 

 

 

 

-- annonse --