HJEMMEKONTORET: Zeshan Shakar håper å være klar med en ny roman for utgivelse til høsten.
Like før jul i 2017 utkom Zeshan Shakars debutroman Tante Ulrikkes vei. På vårparten ble boka belønnet med den høythengende Tarjei Vesaas-debutantpris. Ikke bare det, boka har kommet i et opplag på bemerkelsesverdig 150 000 eksemplarer. I 2018 ble Tante Ulrikkes vei den nest mest solgte boka i Norge, uansett sjanger. Unikt for en debutroman. Senere er boka blitt dramatisert for teater, den er også solgt for utgivelse til en rekke land. Nå kan vi glede oss til ei ny bok, forhåpentligvis allerede til høsten.
– Hvor er ditt hjemmekontor?
– Vi har heldigvis et gjesterom. Det fungerer ganske bra også som hjemmekontor. Særlig etter jeg har henta skjerm og tastatur m.m fra jobb.
– Hva jobber du med akkurat nå?
– Jeg jobber med den vanlige jobben min i staben til skolebyråden i Oslo. Ganske hektisk på den fronten om dagen. Jobber også veldig mye med et manus til en roman som forhåpentlig kommer ut i 2020.
– Hva bruker du den innsparte reisetiden til?
– Spart tid? Føles som jeg har mindre tid enn noengang. En her har hjemmeskole, en har hjemmebarnehage og to har hjemmekontor. Går liksom ikke helt opp det der. Men nå har barnehagen åpnet, så det hjelper litt på tidsklemma.
– Hvilken bok leser du?
– Akkurat nå, ingen. Har ikke tid. Bare jobb og skriving 24/7.
– En varm anbefaling blant bøkene du har lest de siste månedene?
– De siste tre jeg har lest er Nada av Hanna Stoltenberg, Normal People av Sally Rooney og en biografi om Mohammed Ali av Jonathan Eig. Kan varmt anbefale alle tre, selv om sistnevnte var en ganske rystende opplevelse. Ikke alltid så lurt å møte heltene sine, heller ikke i bokform.
– Godt skrevet: En setning eller avsnitt i en bok, eller diktstrofe, som du setter spesielt stor pris på?
– It was culture as class performance, literature fetishised for its ability to take educated people on false emotional journeys, so that they might afterwards feel superior to the uneducated people whose emotional journeys they liked to read about.
Sally Rooney, Normal People.
Kjør debatt.
– Hvilken bok skulle du selv ønske at du hadde skrevet?
– Hmm … Kanskje Dommedagskrigen av Mario Vargas Llosa.
– Hva savner du aller mest i disse corona-tider?
– Å flytte meg geografisk. Både små ting, som å dra på jobb, men også å reise langt. Savner nesten mer å se steder enn å se folk.
– Hvem i bok-Norge vil du sende stafettpinnen videre til?
– Sender den to stasjoner videre på femmern, fra Stovner til Romsås, altså til Maria Navarro Skaranger.
