Tar YA på alvor

Nina Borge (Foto: Solveig Firing Lunde)

Til tross for noen klisjeer underveis, leverer Nina Borge en sterk debut, som er et friskt pust inn i norsk ungdomslitteratur.

At Nina Borge har tatt for seg aktuelle temaer i sin debutroman for ungdom er sikkert og visst. I Utbryterne (Gyldendal) takler hun både klimaforandringer, kjønnsulikhet og hvordan det er ungdommer som skal forandre verden. I tillegg rammer hun det inn i ungdomslitteraturens favorittsjanger: dystopien.

Året er 2075. I Norge har feministene tatt makten, og kjønnsforholdene er snudd på hodet. Menn er annenrangsinnbyggere, og kun kvinner får inneha stillinger i den nye staten. I sine skinnende hvite «redutter» lever kvinner skjermet fra ødelandet utenfor, som er ødelagt av giftig, forurenset luft.

«[…] menn var og ble seksuelle vesener med ukontrollerbare drifter. Det var ikke noe forskerne hadde funnet på, det var bevist gjennom utallige målinger i menns hormonnivå.»

Carla, en ung forsker i feministenes nye stat, har vært med på å utforme en formel som vil forbedre luftkvaliteten, men hun forstår at feministene ikke ønsker å dele løsningen fritt med allmenheten. Carla må legge ut på en farefull ferd gjennom ødelandet, og hun får hjelp av Noah – som er lei av å bli undertrykket kun fordi han er gutt. Sammen må de sørge for at formelen havner i riktige hender, men det er ikke lett når opprørslederen Garm og feministene puster dem i nakken.

Etablert stemme

Plottet minner på mange måter om Naomi Aldermans kritikerroste Kraften, som også handler om et samfunn hvor kvinner får overtaket på menn. Men handlingen bringer også tankene til andre dystopiske YA-klassikere, som Dødslekene og Divergent. Endelig en norsk ungdomsbok tørr å på alvor ta for seg YA-sjangeren på norsk!

Selv om plottet ikke nødvendigvis er veldig originalt, er det troverdig. Og kombinert med et høyt tempo fra første side er det enkelt å la seg rive med i historien.

Til tross for at dette er Borges debut, er hun ikke ny til bokbransjen. Hun jobber nemlig som som manuskonsulent og redaktør for Forlagshuset i Vestfold – og det merkes. Språket er godt, og hun har en tydelig og etablert stemme. Dermed føles det langt fra å lese en debutbok.

Snur kjønnsrollene på hodet

Historien blir fortalt fra alternerende synspunkt mellom Noah og Carla. Det er et greit grep, som fungerer fint for å både skildre de inngripende kjønnsforskjellene i det dystopiske samfunnet, men også for å holde spenningen oppe. Men dessverre er karakterutvikligen forutsigbar, og ikke veldig original. Det er den prektige jenta, og den vittige, uflide gutten. Dystopiens Lady og Landstrykeren. Streetsmart og Booksmart.


Nina Borge:
Utbryterne

Barn og ungdom
Gyldendal
360 sider

Med en bok med feminister i sentrum, om enn hvor mannevonde noen av dem er, hadde man nok forventet en kvinnelig hovedkarakter med litt mer kraft.

«Carla hadde tatt av seg den hvite koften, og satt nå i en lys genser som hang nedover de smale skuldrene, huden hennes var flere nyanser mørkere enn hans. Han dvelte ved leppene hennes, de var tykke og vakre».

Ja, ok – så er det en mannlig karakter som beskriver henne her. Men er vi ikke litt ferdige med slike karakterbeskrivelser? Det hadde vært ønskelig å se en litt større karakterutvikling i Carla løpet av bokens 360 sider, heller enn at hun ofte inntar rollen som en «jomfru i nød». Men heldigvis er Noah er spesielt sammensatt karakter, og det er spesielt interessant å se hvordan han takler de ubehagelige situasjonene, som vi ofte tenker er reservert for kvinner:

 «Hun klemte ham mykt over skuldrene mens de hadde blikkontakt. Det sprengte i øynene, men han våget ikke å vike med blikket. Noah spente musklene idet fingrene hennes strøk nedover armene hans. Det var som om følelsene ble skilt fra kroppen, som om han på en merkelig måte skled ut av seg selv for å slippe å kjenne de ekle fingrene hennes»

Borge har vært dyktig på å snu slike utfordringer på hodet, og ikke minst er det et fint budskap til ettertanke i en ungdomsbok.

Et friskt pust

Og når man skriver til ungdom er det spesielt viktig å ha en troverdig dialog på plass. Dessverre faller Borge for bruken av noen klassiske klisjeer som ofte går igjen i ungdomsromaner i sin debut. Det er flere ord og uttrykk som nok ingen 17 år gammel gutt ville brukt, som å kalle en jevnaldrende for «jentungen». Og nok en gang får vi lese om en jente som tar seg til å løpe gjennom skogen, i regnet, uten å ense de som prøver å stoppe henne, etter å ha mottatt opprørende nyheter. Det blir litt for enkelt, i en historie som er langt fra simpel.

Men til tross for noen klisjeer underveis, leverer Nina Borge en sterk debut, som er et friskt pust inn i norsk ungdomslitteratur.

Bokens styrke ligger i actionscenene, som det virkelig svinger av. Dessuten er det spennende å se en god ungdomsbok takle så mange viktige tema, og selvsagt med hovedbudskapet: Det er ungdommen som skal redde verden.

 

 

 

-- annonse --