DEBUTANTSPALTE: Etter å ha skrevet fagbøker i en årrekke ønsket Gunn Helene Arsky å skrive litterært. Nå er hun aktuell med sin første kosekrim, spekket med cupcakes, kattekos og hyggelige mysterier.
– Kort fortalt: hva handler boken din om?
– «Mord i bokhandelen» handler om kryptokryssordforfatteren Engel. Hun arver en alternativ/esoterisk bokhandel i Halden, av en grandtante hun ikke visste hun hadde. I andre etasje i bokhandelen er det en leilighet, og Engel bestemmer seg for å flytte inn og få sving på bokhandelen. Grandtante Minna har også tilgodesett Engels halvsøster, Isa-Linn, med en mystisk kodeks som er skjult. Så Engel – og katten hennes, Luna – må ikke bare få sving på bokhandelen, men også jakte på Isa-Linns arvestykke. Inntil en dag da politiet står på døren. De har fått et anonymt tips om at Engel har noe med Minnas dødsfall å gjøre. Engel blir ikke bare nødt til å skaffe et alibi, men også finne ut om grandtante Minna ble drept, og i så fall, av hvem. Med på laget får Engel etter hvert konditoren Camilla, gravejournalisten Adam og Isa-Linn, som er datasikkerhetsekspert. Boken er en kosekrim, så forvent mye cupcakes, kattekos og hyggelige mysterier!
Gunn Helene Arsky:
Mord i bokhandelen
Cappelen Damm
368 sider
– Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
– Etter å ha skrevet et titalls fagbøker og vært medforfatter på ytterligere et titalls lærebøker, fra barneskole- til høyskolenivå, kjente jeg at jeg hadde lyst til å skrive noe skjønnlitterært – der fantasien min fikk fritt spillerom. Og min fantasi lar seg trigge av mysterier, gåter, koder, gamle hemmeligheter og alt det der «mellom himmel og jord» som vi ikke riktig vet hva er. Dermed var det naturlig å skru sammen en skikkelig god krimbok.
Men – jeg ønsker å bringe hygge, fred og avkobling inn i en verden som i de siste fem årene eller så, har kjentes ganske utrygg ut. Derfor har jeg valgt å skrive i kosekrimsjangeren, der det ikke foregår verken brutal mishandling (av mennesker eller dyr), ikke trafficking, ingen store samfunnsproblemer som rusproblematikk, psykisk helse eller immigrasjon – og ikke stygt språk. Jeg håper å skape noe som minner om da vi var små og fikk en god dose spenning av å bli lest eventyr for – du vet det går bra til slutt, selv om veien dit kan være grøssende skummel. I trygge rammer.
– Har du alltid hatt en forfatterdrøm?
– Ja, det vil jeg si! Og jeg har jo vært så heldig å få skrive faglitteratur i flere tiår. Men uten forkleinelse for andre fagbokforfattere (eller meg selv), så har liksom drømmen om en skjønnlitterær bok skint som en ledestjerne. Og etter å ha omkalfatret livet og gått fra fast jobb til frilanslivet – og til og med flyttet til Halden, der boken foregår – ja, så ble det både mulig og lystbetont å gripe drømmen og gjøre den til virkelighet. Noe jeg har fått til, sammen med den fine gjengen på Cappelen Damm.
– Hvordan føltes det å endelig kunne kalle seg selv forfatter?
– Det er helt uvirkelig å se min egen bok på samme hyllen som store krimforfattere fra både inn- og utland. Det aller største er nok likevel tilbakemeldingene fra leserne – alle de som koser seg, som ikke klarer å legge fra seg boken, som ønsker å lese mer. Man kan si mye om å skrive for seg selv, men jeg vil jo veldig gjerne glede og underholde andre også. Så takk, alle dere som gir meg tilbakemelding!
– Hva leser du helst selv?
– Jeg er svak for krim i nesten alle sjangre, men de siste årene har det blitt en del mer kosekrim på meg, av samme årsak som jeg har valgt å skrive kosekrim selv. Det er grenser for hvor mye triste ting man kan ta inn, så da ønsker jeg spenning uten gørr. Jeg har noen favorittforfattere som jeg har fulgt i mange år og lest alt av. Dette er Gert Nygårdshaug, Sophie Hannah, Joanne Harris, Scarlett Thomas, Robin Sloan, Barbara Kingsolver, Janice Hallett og Amélie Nothomb. Mange kvinner der, altså, mye krim også, men også rom for generell fiksjon.
– Hva er det beste skrivetipset du har fått på veien til å bli forfatter?
– Det må nok være et tips som flere mentorer har gitt meg: Ikke vent på inspirasjon. Hvis man skal klare å fullføre en bok, må man faktisk skrive mange ord, helst hver dag. Inspirasjon kommer og går, men skriving kan man gjøre uansett. For når manuset først er der, må det jo redigeres kraftig. Ingen redigering kan skje uten ord i et manus – derfor skriver jeg også når inspirasjonen ikke er der. Det redigerer jeg fint i etterkant!
– Beskriv din skriverutine?
– Jeg er en ekte plotter, så før jeg i det hele tatt setter i gang å skrive noe som helst, har jeg side opp og side ned med informasjon om hovedpersonene – hvem de er, hvordan de snakker, hva de liker etc. Så planlegger jeg hvem som skal dø, hvordan det skal skje og hvem som har motiv. Deretter plotter jeg kapittel for kapittel i en slags synopsisform. Når alt dette er på plass, kan jeg begynne å skrive – og da går det gjerne av seg selv, fordi jeg vet hva hvert kapittel skal handle om. (Selv om det hender at karakterene mine tar roret og gjør noe overraskende!)
– Hvilke bøker gleder du deg selv til å lese i år?
– Jeg har rundt 30 bøker i kø på nattbordet, men den neste er vel «Tata» av Valérie Perrin. Jeg har virkelig nytt de tidligere bøkene hennes, så den gleder jeg meg til. I tillegg kommer Gert Nygårdshaug med ny bok i august, det ser jeg også frem til. Og Sophie Hannah kommer med to bøker snart – det blir stas!
– Hva vil du at leserne skal sitte igjen med etter å ha lest boka di?
– Jeg håper de blir overrasket når de kommer til slutten. Og at de på vei til slutten og løsningen, har kost seg glugg ihjel sammen med Engel og Luna, gjettet på mordere, løst koder og blitt sulten av alle godsakene Camilla svinger opp med på cupcakebakeriet sitt. Mange av oppskriftene finner man bakerst i boken. Og så har jeg et lønnlig håp om at leserne blir nysgjerrige på den nye hjembyen min, Halden.
– Har du noen planer for «den vanskelige andreboka»?
– Den er allerede skrevet! Og det kjennes faktisk veldig godt. For følelsen av å ha levert noe bra, og så skulle gjenta det, er ikke bare enkel. Derfor er jeg glad for å ha skrevet meg over halvveis i bok nummer 3 om Engel og Luna. Frem mot sommeren blir det å jobbe parallelt med å nyskrive på nr 3 og å redigere på nr 2 (som skal komme til høsten -25) sammen med redaktøren min. Jeg gleder meg!
