Hva skal til for å lykkes? Kjente forfattere ga sine råd under Debutantfestivalen.
–Jeg skriver fordi jeg må skrive, fortalte Gaute Heivoll de mange fremmøtte da Debutantfestivalen ble offisielt sparket i gang på Kulturhuset i Oslo. –Ingen ting gjør meg så lykkelig som de stundene når jeg virkelig får til å skrive.
Under programposten «De som fant sitt publikum», kunne man møte debutantene som lyktes og nådde ut til store lesergrupper.
Gard Sveen, Gaute Heivoll, Hanne Kristin Rohde, Arne Garvang, Tone Almhjell, Lisa Aisato og Helga Flatland samtalte med Tonje Tornes og forsøkte å løse gåten: Hva var det som skulle til?
Forfatterprofiler ga gode råd på rekke og rad under Debutantfestivalen.
Fra tilfeldigheter til kall
De sju fortalte først om hvordan de i det hele tatt ble forfattere. Der var spennvidden i historiene stor – fra rene tilfeldigheter til rene kall.
–Min første bok var en kjærlighetserklæring til mannen min. Jeg jobbet i klesbutikk og var så forelsket at jeg ikke klarte å spise i pausene. Så jeg tegnet og skrev i stedet, fortalte Lisa Aisato.
På Debutantfestivalen: Lisa Aisato (Foto: Cappelen Damm)
Politiprofil Hanne Kristin Rohde hadde egentlig aldri tenkt tanken på å bli forfatter: –Jeg ble oppringt av en svært offensiv forlegger, Anne Gaathaug i Kagge Forlag, takket først nei, men ombestemte meg senere og tenkte det kunne være gøy å prøve seg på dette.
Arne Garvang mistenker at han selv ble forfatter ved et uhell: –Jeg ble bedt om å skrive en føljetong av NRK. Da hadde jeg aldri skrevet et ord. Jeg mistenker at de tok feil av meg og Terje Nordby, som skrev alle tekstene til Tramteatret.
«Skriv langt»
De øvrige hadde nok en mer bevisst vei inn i skrivingen:
–Jeg begynte å skrive på historier allerede da jeg lærte å skrive, fortalte Helga Flatland, som vant Terjei Vesaas debutantpris. Spiren til forfatterkarrieren var en oppgave hun fikk på tekstforfatterlinjen på Westerdal: «Skriv langt». Det ble starten på hennes første bok. –Jeg har aldr hatt noe skrikende behov for å skrive bok, men for å skrive.
På Debutantfestivalen: Helga Flatland (Foto: Samlaget)
Lengtet etter å komme ut
–Som kulturjournalist skrev jeg i mange år om andre menneskers fantastiske bøker. Etter hvert fikk en jeg litt innestengt følelse, jeg lengtet etter å komme ut selv, fortalte Tone Almhjell. Hun sa opp journalistjobben, solgte leiligheten, skrev på heltid, oversatte manuset til engelsk og fikk napp hos en amerikansk agent. Hun medgir at det var et dristig løp: –Så lenge ingen forteller deg at du ikke kan fly, tror du at du kan det.
Fordi du er forfatter
–Jeg skriver fordi jeg må skrive, sa Gaute Heivoll. –Unge folk som har lyst til å skrive, spør meg ofte: Hvordan blir du forfatter? Da svarer jeg at du blir forfatter fordi du er forfatter. Det er ingen ting som kan gjøre meg så lykkelig som de stundene når jeg virkelig får til å skrive. Men det har tatt meg mange bøker å komme ned på min egen stemme.
Heivoll sier det var å bli publisert var et slags sjokk:
–Jeg var klar for å skrive, men kanskje ikke helt klar for å bli lest. Det var et sjokk at folk faktisk skulle lese det jeg hadde skrevet, selv om det bare var snakk om 300 solgte av den første boken min. Jeg var ikke forberedt på å snakke med media eller stå på en scene.
Solgt til 22 land
Media og ymse opptredener skortet det i hvert fall ikke på, da han noen år senere fikk sitt store gjennombrudd med Før jeg brenner ned. Romanen gikk i over 100 000 eksemplarer og er solgt til 22 land.
–Det ble en voldsom ståhei. Kanskje var min neste roman nærmest en protest. Jeg la den til 1775 og det skjer nesten ingen ting i den, sa Heivoll til adskillig humring i salen.
På Debutantfestivalen: Tone Almhjell (Foto: Line Almhjell / Gyldendal)
Viktig å løfte frem
Tone Almhjell velger å se positivt på alt oppstyr:
–Jeg må medgi at rampelyset kan være slitsomt, men det er mest gøy. Da blir jeg en slags ambassadør for barnelitteraturen, som da får havne i sentrum. Der er de ikke for ofte. Ser du på hvilke bøker folk sier har preget den, dukker det opp mange barne- og ungdomsbøker på de listene. Det er barne- og ungdomsbøkene som gjør deg til en leser, så det er viktig å løfte fram disse bøkene.
Vilje viktig
Gard Sveen hadde noen oppmuntringens ord til dem som ikke regnet seg blant de mest briljante:
–Du skal ikke undervurdere viljen mitt oppe i alt dette. Som Kjetil Rekdal har sagt: Da han var 15 fantes det mange jevnaldrende fotballspillere som var bedre enn ham i Romsdal, men han ville mer. Slik var det også med meg. I ungdommen og studietiden var det mange jevnaldrende som hadde større skrivetalent enn meg. Men jeg ville mer.
