Skrekk og gru mellom permene

I disse allehelgensaften- eller halloween-tider passer det bra å gjenintrodusere noen av våre verste mareritt fra litteraturens verden.

Klokken er 3. Hva var det knirket? Du setter deg opp i senga. Titter utover det halvmørke rommet. Der var det igjen! Er det kanskje Dracula som banker på vinduet? Jack som står klar med øksen utenfor døra? Eller kanskje er det Woman in Black borti hjørnet?

 

Allehelgensaften er bare timer unna. Og mens vi har siste innspurt med kostymer, kjøper inn godteri og ser skrekkfilmer, er tiden perfekt til å utpeke noen av de skumleste monstrene i litteraturens verden. De karakterene som har fått oss til å dra dyna litt tettere om oss i nattens mulm og mørke. De som kom igjen i drømmene, og de som gjorde at du kanskje så deg over skulderen en gang ekstra på vei hjem en sen høstkveld.

Dette er karakterer som skremte oss som små, og de som fortsatt gjør det. De som får selv voksne menn til å skjelve. Dette er karakterene vi helst vil glemme, men som vi nå brutalt skal minne deg på.

 

 

Gotisk uhygge

 

The woman in black: Woman in black 

I ekte britisk horror-stil er handlingen i Susan Hills bok fra 1983 lagt til en avsidesliggende landsby, i en forfallen herregård. Denne landsbyen huser ikke bare en stor sorg, men også en grusom hemmelighet. Herregården er hjemsøkt av et kvinnelig åndevesen som varsler barnedødsfall i landsbyen, eller kanskje er det hun som står bak? Det eneste som er sikkert er at dersom du får se kvinnen kledd i svart, er det bare å begynne å telle dine siste timer. Og dersom ikke et ondt damespøkelse kledd i svart er ille nok, er de apatiske landsbyfolkene, det store forlatte huset og de mange barnespøkelsene med på å gjøre stemningen i boken om mulig enda mer uhyggelig.

 

Frankenstein: Frankensteins monster  

Ja, la oss bare få det på det rene: Monsteret vi alle har hørt om heter altså ikke Frankenstein, han er Frankensteins monster – igjen skapt av sin forfatter Mary Wollstonecraft Shelley. Men han blir ikke noe hyggeligere av den grunn. Han er resultatet av Dr. Frankensteins syke eksperimenter hvor han setter sammen menneskelige lemmer i jakten på å skape et perfekt menneske. Resultatet kan derimot knapt minne om noe menneskelig, ei heller noe perfekt. Dette vesenet vekker frykt i den nærliggende landsbyen, og har siden boken utkom i 1818 vekket vel så mye frykt i oss moderne mennesker. Men slapp av, han er treig, du kan sove godt – inntil videre.

 

Dracula commons

 

Dracula: Dracula

Et vesen med evig liv som lever av å suge blod, er ikke spesielt hyggelig lesning. Bram Stokers klassiske vampyr-fortelling fra 1897 begynner med en ung engelskmanns reise til grev Draculas slott i de transylvanske fjellene. Harkers har hjulpet greven med et huskjøp i London. Snart preger ulv, flaggermus og vampyrene gatene i hovedstaden, og det blir viktig å finne greven før det er for sent.

Denne blodsugeren har blitt stående som vampyren over alle vampyrer, og skapt legender om udødelige vesener som lever den dag i dag.  Ikke bare kan Dracula snike seg innpå deg ubemerket, han hypnotiserer deg, forvandler deg og lever av deg. Dracula er natten, han er skyggene du ser i øyekroken og du ser ham aldri komme før det er for sent.

 

 

Stephen King – skrekkens mester

 

It: Pennywise the clown

Denne grusomme klovnen som oppstod utfra Stephen Kings roman It fra 1986, har siden den gang terrorisert nattesøvnen for mang en nervøs leser. Det demoniske vesenet It personifiserer seg som regel som en klovn for å lokke til seg barn. Om mulig er faktisk filmversjonen av klovnen verre enn hva en kunne forestilt seg i sitt eget forstyrrede sinn. Stephen King er en mester i skrekk, og får fremdeles folk til å gyse og lukke øynene ved tanken på Pennywise.

 

The Shining: Jack Torrance

En familie innesperret på et høyfjellshotell midt i en snøstorm. Hva kan gå galt? Jo, ettersom det er en Stephen King-bok trenger du ikke en gang å ha sett Jack Nicholson bryte seg gjennom en dør for å forstå at ALT går galt. Hotellet er nemlig langt fra tomt, og bokens protagonist Jack Torrance stifter uhyggelige bekjentskap med flere av hotellets forhenværende gjester. Selvsagt klikker det for familiefaren, som går en morderisk berserkgang gjennom hotellet på jakt etter sin egen familie.

 

 

Barnas traumatiske opplevelser

 

Narnia: Den hvite heksen

Jadis, som hun også heter, blir tidlig i C.S. Lewis’ bok fremstilt som en snill morsfigur som tilbyr Edward turkish delights og plass i sin slede for å varme seg. Men førsteinntrykk kan bedra, og dette er ikke et klassisk Disney-eventyr; selv de pene kan være slemminger. Og visst er Jadis en ondskapsfull karakter. Hennes mål er å erobre Narnia, og skyr intet middel for å oppnå det. Det vakre ytre blir uten forvarsel grusomt, og hennes magiske krefter terroriserer det vakre landet Narnia. Heldigvis finnes det 4 barn og en løve som til slutt klarer å hindre den onde heksen fra å oppnå sitt mål – men ikke før hun sendte mangt et barn i frykt opp i foreldrenes trygge favn.

 

Mummitrollet: Hufsa 

Hvor mange psykologtimer har vel ikke måttet gjennomgås etter å ha blitt traumatisert av Tove Janssons Hufsa? Dette er for så vidt trist, ettersom hun ikke er en ond karakter, kun en ensom emo. Hufsa er kun ute etter venner, og forsøker gjentatte ganger å ta kontakt med Mummitrollet og hans familie.  Det er bare synd at hun gjør deg til is om du er så uheldig å få en klem av henne. For å understreke hvor traumatisk Hufsa opplevdes eksisterer det en Facebook-gruppe som heter «For oss som fikk barndommen ødelagt av Hufsa», som i skrivende stund har i underkant av 500 medlemmer.

 

Harry Potter: Desperanter 

I J.K. Rowlings og Harry Potters univers finnes det en haug forunderlige vesener, mange av dem skumle. Men ingen av dem er mer fryktede enn vokterne av trollmannsfengselet Azkaban – nemlig desperantene. Disse vesenene lever på menneskelig lykke, og overalt hvor de er etterlater de følelsen av at all lykke har forlatt verden. Dersom du er spesielt uheldig kan desperantene kysse deg, altså suge ut din sjel og etterlate deg i en vegetativ tilstand. De gleder seg over frykt og fortvilelse, og har det ikke i sin natur å vise nåde. Dermed gjør du klokt i å begynne å øve på en Verge-formel for å holde de unna.

 

 

Mytologisk skrekk

 

Gresk mytologi: Medusa 

Det er lenge siden mennesket sluttet å tro på overtroiske historier om guder, tusser og troll. Men før mennesket ble såpass opplyst at de ikke lenger gjorde en trestamme om til et ondt vesen, rådet frykten for slike. Det kanskje mest fryktede vesenet i romersk tid var det fryktelige monsteret Medusa. Med en kropp som en kvinne, hår av slanger og øyne som forvandler deg til sten er det ikke forunderlig at historiene om henne satte et støkk i selv den barskeste kriger, og som fremdeles setter et støkk i våre «opplyste» sinn.

 

Medusa commons

 

Norrøn mytologi: Fenrisulven

Denne grusomme ulven råder i norrøn mytologi, og var et av mange vesener som gjorde selv de tøffeste nordboere litt skjelvne. Dette mannevonde vesenet er sønn av Loke, kanskje den minst populære av gudene. Familieondskapen viser seg også i søsknene til Fenrisulven, som respektivt er dødsgudinnen Hel og Midgardsormen. Mytologien forteller at æsene forsøkte gjentatte ganger å temme og binde ulven, før de endelig klarte å binde den ned. Men vi kan ikke slå oss til ro med det, for ved Ragnarok står det i skriftene at Fenrisulven skal slite seg løs og drepe Odin. Vi får bare håpe lenkende holder litt til…

 

Bare for sikkerhets skyld …

Det viktigste å huske på er at dette kun er litterære karakterer. Vi trenger ikke sloss mot dem, løpe, gjemme oss eller pynte rommet med hvitløk. Vi kan enkelt og greit lukke boken, og de forsvinner.

Men, for sikkerhetsskyld sover jeg med hvitløk over vinduet, kniv under puta og dobbeltsjekker at døren er låst akkurat i kveld.

God allehelgenshelg!

 

 

(Hovedbilde: –Here’s Johnny! Jack Nicholsons rollefigur i The Shining er vanskelig å fortrenge)

 

-- annonse --