–Før var forfatterjobben over i det boka var skrevet og utgitt, men i dag representerer lansering mer en overgang fra én fase av arbeidet til en annen, sier Ida Fjeldbraaten og Zoë Waage.
–Mange forfattere sliter med hvordan de skal promotere seg selv og sine egne bøker, sier Ida Fjeldbraaten, kreativ leder i Fjeldbraaten & Waage. –Det er blitt større kamp om folks oppmerksomhet.
–Forlagene rekker ikke alltid å legge like mye jobb i markedsføringen av hver enkelt forfatter, og det blir mer og mer snakk om begreper som «authorpreneur» og at forfatterne må kunne selge seg selv, sier Ida Fjeldbraaten. Sammen med kompanjong Zoë Waage skal hun kurse forfattere i hvordan de skal selge seg selv og bøkene sine.
Håp for de introverte
–Så nå er tiden over for den innesluttede, introverte forfattertypen?
–Vi håper ikke det. Men den innesluttede, introverte forfattertypen bør vel kanskje ha en markedsplan som ikke er helt lik en ekstrovert og moro-typete forfatter? Det var kanskje ikke opplagt at Dag Solstad skulle bli en «publikumspleaser», men hans innadvendte og til tider «grumpy» personlighet viste seg å være god markedsføring, sier Ida Fjeldbraaten. –I det siste er det jo bemerkelsesverdig hvor mange av de litt eldre mannlige forfatterne som begynner å ta etter stilen hans. Tenk for eksempel på så Tomas Espedal på «Brenner og bøkene» på NRK. Knausgård har gjort stor suksess på å «hate å bli intervjuet», mens andre igjen stiller glade og hyggelige opp i pressen og funker bra på den måten. Vi tror det handler om å forstå utgangspunktet sitt, og finne sine styrker. Det er ikke alltid man skal selge seg selv heller, hvis man ikke er særlig salgbar, men fokusere kun på bøkene sine.
Ta rattet sjøl
–Hva er det spesielt dagens norske forfattere bør bli mer bevisste på i så måte?
–Vi tror norske forfattere er ganske bevisste på problematikken rundt at det blir vanskeligere å få oppmerksomhet. I Klassekampen i forrige uke snakket Kristine Næss om frykten forfattere har for ikke å bli sett. Næss er nominert til Nordisk Råds litteraturpris! Vi tror ikke det er noe ytterligere behov for å skremme forfatterne med hvordan fremtiden deres ser ut. Det de burde tenke over er om de skal overlate det til forlaget å møte problemene, eller om de vil ta rattet sjøl, sier Fjeldbraaten.
–Forfattere vi har snakket med har fortalt oss at de synes det er vanskelig å vite hvor og hvordan de skal begynne. Derfor inviterer vi nå til et grunnleggende kurs, i første omgang for de som føler at de trenger en innføring og litt starthjelp. Vi ser også på muligheten for å arrangere et kurs for de mer viderekomne, men det får vi komme tilbake til, sier daglig leder i F&W, Zoë Waage.
På kurset skal de blant annet ta for seg digitale kanaler og muligheter, hvordan man jobber med pressen, kreativ markedsføring, om målgrupper og hvem leseren er og om hvordan forfattere kan benytte sosiale medier.
Kjente triks
–Er forfattere i noen sjangere flinkere til å «selge seg selv» enn hva man er i andre?
–Kanskje ikke til å selge seg selv, men til å drive markedsføring? I Norge er de vel flinkest innen krimsjangeren, noe som er en selvfølge, ettersom det er her pengene ligger. Markedsbudsjett og salg henger alltid sammen. Bastion forlag bygde Jojo Moyes fra grunnen av med et godt markedsbudsjett, Christian Kjelstrup solgte haugevis av Pessoa med bokhandelen sin – han burde sendt inn stuntet i en av de norske reklamekonkurransene. Begge deler koster mer enn et vanlig markedsbudsjett, og ingen av dem gjorde skam på innholdet ved å benytte seg av kjente triks innen markedsføring, sier Fjeldbraaten. –Her handler det om å forstå at markedsføring er viktig uansett hvilken sjanger du skal selge, og at alle bøker har sine unike markeder de kan treffe.
–Er det noen norske forfattere som er spesielt flinke på selvpromotering?
–Nja. Det er jo skikkelig dritt å selge seg selv, så nei. Men det er jo noen forsøk her og der som vi har hørt om som er ganske bra. Henrik Langeland sendte Wonderboy-bøkene til næringslivsledere og Åsne Seierstad har jo rykte på seg for å snakke med selgerne i bokklubben før hun går inn på møter med redaksjonen. Ellers er det mange forfattere som er småvittige på twitter, men vi er usikre på hvor godt det vises på salget. De aller mest ivrige er vel de som ikke har et forlag bak seg: de selvpubliserte forfatterne.
Annen innfallsvinkel
–Og nå som dere jo er ute og bedriver selvpromotering selv: Hva er dere spesielt flinke til?
–Hehe, touché! Vi har en litt annen bakgrunn enn mange andre som jobber med markedsføring i bokbransjen – vi kommer fra reklame-, film- og utelivs-bransjen – og tror derfor at vi kan se ting på en litt annen måte. Vi har markedsført og solgt helt andre produkter før, og kan dra nytte av en del triks som den kreative delen av reklamebransjen driver med, sier Ida Fjeldbraaten.
–Det er en del tabuer knyttet til det å betrakte bøker som et produkt, men her har vi ingen skrupler. Uansett om boka er supersmal, er det fortsatt et marked der som skal nåes. I tillegg har vi stor kunnskap om digitale og tradisjonelle kanaler og et stort kontaktnett både på produksjonssiden og i mediene, noe som alltid hjelper. At vi snakker med dere er god markedsføring for oss, sier hun lattermildt.
Foto: Ida Fjeldbraaten (t.v.) og Zoë Waage.
