Sju forfattere rir igjen

TOM HARALD JENSSEN: "Stort sett er Strawberrys nye forfattere fisket med rufsete trål i andre forlags farvann."

KRONIKK: «Så langt kan det se ut som om forretningsideen til Strawberry er å hoppe bukk over det tid- og kostnadskrevende arbeidet med å utvikle nye forfatterskap», skriver Cappelen Damm-toppsjef Tom Harald Jenssen.

De sju forfatterne rir igjen, men de kommer ikke alene. I vogna de trekker etter seg sitter Magnus Rønningen og Strawberry. De sju forfatterne har bevæpnet seg med Bokavtalen samtidig som de ønsker å gi ut lydbøkene sine hos Strawberry. Har de glemt at Strawberry ikke er en del av Bokavtalen? «To live outside the law you must be honest», kommenterer nobelprisvinneren Bob Dylan fra sidelinja.

Det kan se ut som om Magnus Rønningen spiller et høyt spill med forfatternes rettigheter. På grunn av rettighetskonflikten mellom de sju forfatterne og deres opprinnelige lydbokforlag er det ikke mulig for Storytel å tilby forfatternes bøker til sine kunder.
Akkurat nå er dessverre forfatterne de store taperne.

BAKGRUNN: Debatten rundt strømmetjenester og lydbokrettigheter har rast i VGs spalter de siste par ukene, og også her på BOK365. En forfatter-septett bestående av Jørn Lier Horst, Thomas Enger, Tom Egeland, Unni Lindell, Tom Kristensen, Vetle Lid Larsen og Anne B. Ragde beskylder de store forlagshusene for maktmisbruk ved at de store strømmetjenestene deres driver med trenering og ikke ærer den såkalte skaffe- og leveringsplikten. Disse syv fikk deretter svar av en forfatter-kvartett bestående av Helene Uri, Gunnar Staalesen, Roy Jacobsen og Anne Holt som beskylder Horst og Co for å mele sin egen kake, eventuelt spise mer av andres – og at de slett ikke «tar en for laget».

En konflikt om utgiverrettigheter
Alle forlag, også Strawberry, arbeider for å sikre sine forfattere best mulig markedsadgang. Strawberry har en strømmeavtale med Storytel, og kronikkforfatternes nye utgivelser er en del av strømmetjenestens tilbud til kundene. Storytels adm. direktør Håkon Havik har ved flere anledninger, blant annet til VG, sagt at Storytel gjerne også presenterer forfatternes eldre lydbokutgivelser. Så hva er egentlig problemet? Jo, de sju forfatterne er i konflikt med Lydbokforlaget om utgiverrettighetene til sine tidligere lydbøker. Denne konflikten kan bare løses av sakens parter, nemlig Lydbokforlaget og forfatterne. Den er både Cappelen Damm og Storytel uvedkommende. Når konflikten er løst, vil forhåpentligvis Storytels kunder få tilgang til bøkene – uansett om det da er Lydbokforlaget eller Strawberry som står som utgiver.


Har investert 200 millioner
Utvikling av forfatterskap tar tid, som regel mange år. De fleste av våre mest kjente forfattere utga mange bøker før de fikk sitt kommersielle gjennombrudd. Så langt kan det se ut som om forretningsideen til Strawberry er å hoppe bukk over det tid- og kostnadskrevende arbeidet med å utvikle nye forfatterskap. Stort sett er deres nye forfattere fisket med rufsete trål i andre forlags farvann.

Cappelen Damm har ressurser til å utvikle forfatterskap over lang tid. I tråd med vår tradisjon og ambisjon har vi de siste årene bl.a. investert 200 millioner kroner i innlesning og fremstilling av 7000 lydbøker basert på egne utgivelsesrettigheter. Og vi vil fortsatt produsere minimum 800 nye lydbøker hvert år. Dette er en del av vår kontrakt med forfatterne og leserne. Cappelen Damm skal sikre bredde, mangfold og tilgjengelighet av litteratur. Men 200 millioner kroner er mye penger, og derfor ønsker vi selvfølgelig at våre lydbøker skal være tilgjengelige i alle formater og i alle kanaler. Bare på den måten vil den store investeringen bidra rettmessig til forfatternes inntektsgrunnlag, sikre nødvendig avkastning for forlaget og muliggjøre nye investeringer. Så langt er våre lydbøker tilgjengelig gjennom alle landets nettbokhandlere, og vi har etter lange forhandlinger signert en avtale med landets nest største strømmetjeneste, Fabel. Avtalen omfatter foreløpig et tresifret antall utgivelser, men vi håper å kunne utvide med ytterligere titler om ikke lenge.

Identisk sortiment ikke løsningen?

Cappelen Damm ønsker å inngå tilsvarende avtaler med alle aktører som seriøst ønsker å satse på utvikling av strømmetjenester i Norge. Vi stiller oss positive til åpne, godt kuraterte strømmetjenester som tilbyr bærekraftige inntjeningsmuligheter for forfattere og forlag. Vi har liten tro på like strømmetjenester med identisk «bestselgersortiment».
Sånn er det også i den analoge verden. En bokhandel må ha særpreg. Norli i Universitetsgata har et annet uttrykk og utvalg enn utsalget på Litteraturhuset.

Om noen år vil kanskje 50 prosent av forlagenes inntekter fra allmennmarkedet komme fra strømming, og mange utgivelser vil ha strømming som hovedkanal. Da må vi ha avregningsmodeller som ikke ser strømming som en marginalinntekt. Og vi må ha strømmetjenester med særpreg tilpasset sine kunder. Slik vi i mange år hadde i bokklubbverdenen. Klarer vi ikke dette vil mangfoldet og bredden i norsk litteratur innsnevres og bare de aller største vil ha råd til å bygge forfatterskap over tid.

Jenssen som bestemmer?
«… det er Jenssen selv som bestemmer hvilke bøker som blir promotert inne i Storytel-appen», skriver kronikkforfatterne. Hva tror egentlig de sju forfatterne om Storytel, et av verdens ledende strømmeselskap – etablert i over 20 land – tror de virkelig at det er Jenssen som bestemmer? I den norske virksomheten er eierskapet 50/50 mellom Storytel og Cappelen Damm. Jonas Tellander som er gründer og konsernsjef i Storytel AG, er styreleder i det norske selskapet. Storytel-konsernet har en børsverdi på Stockholmsbørsen tilsvarende 15 milliarder norske kroner.

Tapte inntekter
I sin siste kronikk siterer de sju forfatterne Bok365.no som har estimert at forfatterne har tapt et titalls millioner på ikke å være til stede i Storytel med titlene som opprinnelig er utgitt av Lydbokforlaget.

Påstanden kan godt være riktig, og det illustrerer mitt poeng fra kronikken i VG. «Det er sånn det går når noen vil ha hele kaka». De sju forfatterne ville tjent mer, men andre forfattere ville da fått mindre. I en strømmetjeneste er kaka som skal fordeles mellom forfatter, forlag og strømmetjeneste definert som antall abonnenter multiplisert med abonnementspris. Det fins ikke mer å dele uansett hvor mye det lyttes.

Det er mange forfattere som ville ha fått mindre dersom de sju skulle ha fått mer. Det er bare sånn strømmeøkonomien fungerer.

TOM HARALD JENSSEN