DAGENS SOMMERGJEST: Mala Wang-Naveen er til daglig kommunikasjonsjef i forskningsinstituttet SINTEF.
Mala Wang-Naveen (f.1976) har indisk opphav, men er født og oppvokst i Groruddalen. Hun har en master i litteraturformidling, og mellomfag i medievitenskap.
Hun debuterte med romanen Desiland (Aschehoug) i 2010. I 2013 utga hun boka Den globale baby (Aschehoug), som handler om surrogatmødre i India.
Fra 2000 var Wang-Naveen ansatt i Aftenposten som journalist, men i 2016 startet hun som kommunikasjonsrådgiver. I 2019 ble hun kommunikasjonsjef i SINTEF.
I vår var hun redaktør for artikkelsamlingen Norsk nok – om hva vil det si å leve i et mangfoldig Norge (Res Publica).
– Hvor tilbringer du feriene, Mala?
Hytta vår stort sett. Men i år leide vi den ut og reiste ut i verden. Vi trengte det sårt. De som leide hytta trengte tydeligvis også å komme seg til Norge. Ser vi bortsett fra klimaregnskapet var det win-win.
– Hva må den gode sommerferien inneholde?
Ro, omsorg, bading, god mat og latskap. Jeg er veldig dårlig på det å finne roen, så jeg starter gjerne ferien med å invitere veldig mange mennesker til hytta. I år hadde vi for eksempel en svær låvefest med 30 gjester. Etterpå er jeg lykkelig, men utslitt og trenger ferie i ferien.
– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?
Akkurat nå leser jeg manuset til diktboken En kvit, norsk mann av Brynjulf Jung Tjønn som jeg skal sceneintervjue på Litteraturhuset 2.september. Han tar opp et tema som også går igjen i boken Norsk nok, som jeg var redaktør for i våres. Jeg leste Jung Tjønns dikt høyt for mannen min mens vi kjørte gjennom et norsk bondelandskap. Som adoptert skriver forfatteren om det å være en reserveløsning for et norsk ektepar som vil ha en odelsgutt. Men så er han med laktoseallergi og høysnue bare helt feil i den rollen. Og mens jeg leste kjente jeg at tårene trillet, og innimellom måtte vi bare le veldig høyt. Boken er rett og slett fantastisk og utrolig vond på samme tid. Jeg gleder meg til å møte Tjønn og spørre han om enkelte av diktene.
– Hva ville vært tittelen på boken om ditt liv?
Mala, apropos
– Automatisk fraværsmelding eller litt mailsjekking fra stranden?
Begge deler. Ubrukelig på sånt, men jobber med saken.
– Hva står på bordet når du får velge ditt perfekte sommermåltid?
Jeg elsker mat og skulle ønske jeg kunne leve av å se på hvordan folk lager mat. Drømmer til og med om å skrive kokebok basert på min mors ville indiske matkunster! I sommer ble jeg kjent med det baskiske kjøkken, og det enkelthet var helt fantastisk, men jeg tror jeg lander på libanesisk. En frisk fatoush, ferskt pitabrød, lammekebab og en lang rekke dipper. Gudskjelov har vi Albertine i nabolaget, så jeg har ikke lang vei til himmelen.
– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?
Akkurat nå tror jeg at ville ha invitert teamet mitt. De er hardtarbeidende, pliktoppfyllende og faglig tunge. Vi har sett for lite av hverandre under pandemien, jeg håper det blir bedre nå. Og Elon Musk.
– Ditt beste ferieminne?
Det er mange, men da jeg var liten og vi dro til India var New Delhi et helt magisk sted for et barn. Aper i trærne, kuer i gatene. Jeg husker at nabolaget var omkranset av en mur med hull i, dette hullet hadde nok noen laget for å få en snarvei. Å gå ut av det hullet var å tre ut i en annen intens verden, der rickshawer, aper, kuer, gateselgere passerte. Sammen med kusiner og fettere vanket jeg rundt på markedet, kjøpte hårspenner og spise gatematen vi selv likte. Vi sov under stjernene og fniste hele natten. Er så lykkelig over å ha opplevd dette enkle livet, selv om det bare var en ferie her og der.
– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?
Den første som kommer til meg og sier: «Du har jobbet med kommunikasjon hele livet. Hva med å skrive en innsiktsfull og underholdende bok om det?» Eller om noen bare tilbød meg en spalte. Jeg sitter her og har skrivekløe.
– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?
Blitt mer synlig.
– Hvilken overskrift håper du å se på BOK365 til høsten?
Jeg ble veldig glad da jeg så at Norsk nok lå på sakprosatoppen. På vegne av alle som har bidratt i boken hadde jeg blitt veldig glad om tittelen hadde vært «Norsk nok klatrer oppover bestselgerlisten».
– Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg?
Hva frykter du mest for tiden?
– Få høre.
Den perfekte stormen av krig og energi- og klimakrise. Jeg frykter også en rasering av forskningsinstitusjonene Norge har bygget opp. Det er ikke nå vi skal stille spørsmål ved forskerne, men la forskerne stille spørsmålene. Jeg er så tett innpå dem at jeg vet at mange av dem knapt kan jobbe hardere for å redde oss fra krisene vi ser i horisonten.
