Siste ord er ikke sagt

I dag er det 70 år siden krigen endte i Norge. Her er ti bøker om okkupasjonstiden.

Siden de siste tyskerne marsjerte ut av landet i 1945 er utallige bøker blitt skrevet om okkupasjonstiden. Vi har hatt 70 år med tidsvitner, beretninger og analyser. Fremdeles utkommer det flere titalls bøker om krigen og okkupasjonen hvert år, og det virker som om markedet er umettelig. Siste ord er absolutt ikke skrevet om de fem årene under tysk okkupasjon.

I anledning jubileet for frigjøringen presenterer vi her ti bøker om okkupasjonen, både nye og gamle.

 

Ti bøker om okkupasjonstiden:

 

Bøker som har et kritisk blikk på okkupasjonstiden

Marte Michelet: Den største forbrytelsen (Gyldendal, 2014) 

Den største forbrytelsen er det første omfattende verket om det norske Holocaust – et mørkt og forsømt kapittel i norsk okkupasjonshistorie. Boken omhandler statspolitiet, de jødiske ofrene og de nazistiske byråkratene som gjorde den norske jødeutryddelsen mulig. Marte Michelet stiller spørsmål ved hvem som faktisk stod bak forsøket på å utrydde jødene fra Norge, hvorfor og hvordan denne forbrytelsen kunne skje. Michelet behandler de norske jødeforfølgelsene i sin fulle bredde, og boken bygger på forskning fra både norsk og tysk arkivmateriale. Det er en rystende fortelling, og samtidig et levende portrett av jødisk liv i Norge i mellomkrigstiden og i de skjebnesvangre okkupasjonsårene.

 

Gyldendal_Storeide_Krigsprofitører_v2

Anette H. Storeide: Norske krigsprofitører (Gyldendal, 2014)

Sentralt i Norske krigsprofitører er Norsk Hydros samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten under krigen. Mens mange tvangsarbeidere måtte bøte med livet, flerdoblet Hydro sine verdier. Forfatter Anette H. Storeide stiller spørsmål ved hvor grensen gikk mellom det å holde industrien i gang og det å hjelpe fienden. Boken retter et kritisk søkelys mot norske krigsprofitører, særlig innenfor Norsk Hydro, hvor det ikke ble reist noe tiltale etter krigen, men de satt heller igjen med store gevinster.  Denne boken ser historien gjennom nye øyne, og trekker frem de mindre heltemodige historiene, en sterk kontrast til de glorifiserte historiene om motstandsbevegelsen.

 

 

Aage G. Sivertsen: 9 april – et historisk bedrag (Kagge, 2014)

Er den populære oppfatningen av hendelsesforløpet den 9. april 1940 et bedrag? Forfatteren av 9. april – et historisk bedrag, Aage G. Sivertsen mener beretningene fra okkupasjonstiden er blitt gjenfortalt i det uendelige uten kritiske spørsmål om hva som egentlig skjedde. Sivertsen retter et kritisk søkelys mot den norske regjeringens ansvar for aprildagene 1940, da særlig mot utenriksminister Koht, forsvarsminister Ljungberg og statsminister Nygaardsvolds roller. I denne boken blir det stilt spørsmål ved valgene regjeringen tok, om de handlet uforsvarlig og om det er urimelig at regjeringen Nygaardsvold ikke ble stilt til ansvar. Sivertsen berører et svært brennbart kapittel i norsk okkupasjonshistorie, og resultatet er en bok som står for et nyansert syn på de faktiske hendelser. En svært engasjerende og spennende fortelling.

 

Tidsvitnenes beretninger

 

 

 Lindgren krigsdagbøkerAstrid Lindgren: Krigsdagbøker 1939-1945 (Cappelen Damm, 2015)

Denne boken er så langt fra Bakkebygrenda som man kan komme. Boken er basert på Lindgrens dagboknotater i perioden 1939-1945. Det er hele 17 notatbøker med tidligere upublisert materiale som nå kommer for dagen. I dagboken sin skildret Lindgren hverdagslivet i Stockholm, og skrev ned sine egne betraktninger på de storpolitiske hendelsene som utspilte seg. Vi får et innblikk i Lindgrens liv før hennes forfatterskap, og det er en tidsvitneskildring fylt av den skrekken, sorgen og engstelsen som lå som et teppe over alles liv i denne perioden. Dette er en svært personlig skildring, som gir innblikk i Lindgrens liv og ikke minst hvordan de dramatiske verdenshendelsene virket inn på hverdagslivet.

 

Arnold Jacoby: Det angår også deg (Cappelen, 1976)

Det angår også deg står som en av de viktigste bøkene om okkupasjonstiden. Boken omhandler Herman Sachnowitz tid i Auschwitz. Han var en av de 532 norske jødene om bord Donau den 26. november 1942, og en av kun 8 norske jøder som overlevde. I leiren mistet han faren, tre søstre og fire brødre. Boken omhandler Sachnowitz opphold i Berg fangeleir, transporten på Donau, tiden i Bergen-Belsen og flukten fra den røde arme ved krigens slutt. Det angår også deg er en detaljert førstehåndsberetning om den torturen som de jødiske fangene i konsentrasjonsleirene  opplevde, om epidemiene og de umenneskelige forhold han og flere tusen andre levde under. Boken gir også et innblikk i det menneskelige i det umenneskelige.

 

Vold-RuthMaiersDagbok-PO:Vold-RuthMaiers-POJan Erik Vold: Ruth Maiers dagbok (Gyldendal, 2010)

Ruth Maier er på sett og vis Norges Anne Frank. Boken om henne inneholder hennes dagboknotater, som hun skrev før og under krigen. Den gripende dagboken til en ung jødinne i Norge forteller om en skjebne i et mørkt kapittel av norsk historie. Dagboken gir et innblikk i frykten og sorgen som rev i Ruth, som en utstøtt i samfunnet. Ruth Maier var en jødisk flyktning fra Wien og hun kom til Norge i 1939. I Norge ble hun kjent med lyrikeren Gunvor Hofmo, og de to utviklet et nært vennskap. I november 1942 ble Ruth arrestert og fraktet til Auschwitz med Donau. Ved ankomst i fangeleiren blir hun sendt rett til gasskammeret og myrdet. Hun ble bare 22 år gammel. Det var Hofmo som i nesten 50 år tok vare på Ruths etterlatte dagbøker. I likhet med Anne Franks dagbok og Det angår også deg, er Ruth Maiers nedtegnelser svært nødvendig lesning. Det er en stemme fra en av de mange millioner jødiske skjebnene.

 

 

Max ManusMax Manus: Det vil helst gå godt & Det blir alvor (Cappelen Damm, 2009)

Det vil helst gå godt og Det blir alvor er begge selvbiografiske bøker skrevet av motstandsmannen Max Manus. Det vil helst gå godt omhandler Manus sin tjeneste under vinterkrigen, motstandskampen i Norge, utdannelsen til sabotør hos SOE i England og livet som ettersøkt av Gestapo i det okkuperte Norge. Boken følger Manus frem til 1943-44, og fortsettelsen Det Blir Alvor tar for seg sluttfasen av okkupasjonen. Begge bøkene ble opprinnelig utgitt i 1945 og 1946, og solgte i over 300.000 eksemplarer. Manus sine biografier gav ham en nærmest legendarisk posisjon som motstandsmann, og gir et personlig innblikk i motstandskampen. Bøkene kan langt på vei beskrives som intet mindre enn ekte thrillere. Selv om flere i ettertid har påpekt at bøkene ikke gir en korrekt fremstilling av krigen og at de kun gir én persons opplevelse av den, er mannen vi leser om en av Norges høyeste dekorerte krigshelter, og han har en stemme det er verdt å lytte til.

 

Svein T. Arneberg: Vi dro mot nord  (Vega Forlag, 1989)

Dette er en bok som skildrer den norske okkupasjonen sett gjennom øynene til tyske soldater, og står som et viktig historisk supplement til okkupasjonshistorien. Vi dro mot nord er en førstehåndsberetning om hvordan de tyske soldatene og offiserene opplevde «operasjon Weserübung» – invasjonen av Norge, og det påfølgende felttoget. Boken består av førstehåndsberetninger blandet med ettertidens kjennskap til krigsforløpet, og den bygger på årelange studier av tyske arkiver, dagbøker og intervjuer. Bruken av førstehåndsberetninger gir en levende framstilling av det tidlige krigsforløpet i Norge sett fra angripernes perspektiv. I boken finner vi dessuten tyskernes egne bilder fra det norske felttoget, noe som bidrar til å gjøre boken levende, full av kunnskap og gjør den til en annerledes beretning om det tyske angrepet frem til kapitulasjonen i mai 1940. Som det heter i forordet: «Skal historiefremstillingen bli fullstendig, må begge parter få slippe til, også når det gjelder hendelsene i aprildagene i 1940».

 

For barna

 

deietikjje

Ingunn Røyset: Dei et ikkje sjokoladepålegg i krigen (Samlaget, 2014) 

Unge Dagny ser på 2. verdenskrig som en spennende tid, som besteforeldrene hennes har fortalt om. Men å ønske seg tilbake til krigen var kanskje ikke så lurt, for en morgen våkner hun opp i 1945. Tyske soldater marsjerer utenfor skoleporten og bombene faller omkring henne. De har ikke TV og heller ikke sjokoladepålegget som Dagny liker. Ingunn Røysets gripende barnebok er en bok for både barn og besteforeldre. Den skildrer krigen både gjennom barneøyne, men også med våre etterpåkloke øyne. En tidsreise tilbake til okkupasjonstiden. Dette er en bok for barn som er interessert i 2. verdenskrig. Men det er også en bok som åpner for samtale mellom to generasjoner; barnebarn og besteforeldre.

 

 

Harald Skjønsberg: Historier om krigen (Gyldendal, 2010)  

En faktabok for unge om Norge under krigen. Boken består av 13 portretter av okkupasjonens tidsvitner, personer som alle opplevde krigen på forskjellige måter. I denne boken kan du lese om flere av krigens hendelser og de viktigste aktørene, som 9.april, Quisling og NS, de norske jødene og om hjemmefronten. Det står også om barnas hverdagsliv, om da Nord-Norge brant og om de uskyldige ofrene. Boken gir innblikk i hverdagslivet under krigen, samtidig som den åpner for forståelsen om hva det vil si å leve i et okkupert land. Barna får lære om både hjemmefrontfolk og kollaboratørene, om heltegjerninger og svik, men også om motivene for å velge slik folk gjorde og om hva som var rett og galt sett i ettertid. Historier om krigen er en informativ og spennende bok, og den passer til alle barn som er interessert i okkupasjonshistorien.

 

 

 

 

-- annonse --