Vi har bedt forfattere liste opp fem favoritter som du kanskje kan la deg inspirere av i sommer. I dag: Peder Kjøs.
Peder Kjøs er psykologen som har et knippe bøker bak seg og som har blitt en folkeformidler og hele landets samtaledoktor i NRK-serien «Jeg mot meg». Hans siste bok er Aldri gi opp, skrevet sammen med Peter Wallace ( Vigmostad Bjørke 2019) og her er hans fem favoritter.
Marta Breen: Om muser og menn
– Lyst til å bli sinna på kvinnenes vegne? Artig å mimre om menns privilegier i fjern og pinlig nær fortid? «Om muser og menn» gir rikelig å irritere seg over. Selvsentrerte, hensynsløse, pompøse og direkte ufine menn, godt høye på seg sjøl på grunn av suksess og posisjon i kunsten og politikken, får sin bekomst av vår jernskodde og rasende morsomme favorittfeminist.
Steffen Kvernland: En frivillig død
– Lavmælt og sårt om sorgen etter farens selvmord. Et forsøk på å forstå så vel faren som seg selv og resten av familien, før og etter den stille katastrofen. Den beste tegneserien jeg har lest siden Kristian Krohg-Sørensens «Gulosten – Liv i Helvete».
Geir Gulliksen: Se på oss nå
– Veldig opplagt valg, men denne romanen er bare så innmari god at den ikke kan forbigås. Dramatisk, morsomt og rørende om folk på min alder som prøver å få noe ut av liv som ligner på mitt, med avskrekkende resultater – uten at det blir «til skrekk og advarsel» av den grunn. Til ettertanke, og enda mer til å diskutere med partneren sin, uansett parforholdets tilstand.
Monica Isakstuen: Rase
– Dette er så mørkt og så fælt, men vi må gjennom det. Om foreldres raseri mot sine egne barn. Om å føle seg bundet og hemmet, og ikke håndtere det så godt. Eller er hun overdrevent selvkritisk, mer redd for å skade barna sine enn hun har grunn til? Isakstuen er modigere enn de fleste og får i hvert fall meg til å tenke grundig over mitt eget foreldreskap, som jo alltid utøves på den uklare linja mellom å ofre seg selv og å ofre barna.
Gina Tandberg: Urbanstrasse
– Denne Flammesingelen snek seg innpå litt sånn ubemerket og grep tak akkurat der den skulle, en kveld jeg ikke helt orket å begynne på noen av nattbordromanene. Fine hverdagslige observasjoner og betraktninger fra en ung norsk kvinne i Berlin, stort sett lite spektakulært, men sannelig kliner hun til og sjokkerer litt innimellom, også. Tandberg lover at boksingelens 31 sider skal utvides til en roman. Håper hun ikke har andre planer denne sommeren.
