Sommer er gamle sanger om igjen

LITT JOBBSOMMER: har du noe nytt på gang, Steffen Kverneland? «Ja, nå ska’ du hørra!»

DAGENS SOMMERGJEST: Steffen Kverneland leser helst gamle bøker om igjen i ferien. Og har vi gått glipp av tidenes mest engasjerte kulturminister?

Hvor tilbringer du ferien?

Litt på hytta og litt på kontoret i byen. Jeg klarer ikke å holde fingrene borte fra jobben for lenge i strekk.

Hva må en god sommerferie inneholde?

Morgenkaffe i hytteveggen, utefrokost, familie, sol, pissing i friluft, bading, øl, humler, manuell gressklipper og lyden av regn mot hyttetak.

Vilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?

Monica Isakstuens Rase. En sterk roman skrevet i en presis og korthogd prosa med et emosjonelt undertrykk som koker mellom setningene. Både rystende og jævli morsom, hun holder virkelig ikke noe tilbake. Det er også mye trøst for småbarnsforeldre her, det er alltid noen som er verre.

I feriene liker jeg å lese om igjen gamle favoritter, hadde nær sagt svisker. Det har gått mye i Sandemose og Hoel og slikt, men i år skal jeg muligens meske meg med litt Hamsun. Pan har jeg ikke lest siden ungdommen, med Mysterier er det ikke fullt så lenge siden, men faen heller, jeg tar den en gang til.

 Bøker på papir, på brett eller på øret?

På papir, selvsagt, jeg er jo godt over femti. Som Terje Thorsen på Tronsmo sier: «Det er ikke noe som heter papirbøker – du har bøker, og så har du e-bøker». 

Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?

Selvkokt hummer eller krabbe som serveres rett fra gryta. Tilbehør er hvitvin eller øl, fersk loff, sitronskiver og majones.

Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?

Det idiotsikre ville vært å invitere min gode venn og kollega, Lars Fiske. Vi har det alltid veldig moro sammen, nå senest i München, der vi lanserte de tyske utgavene av våre nyeste bøker, hans kunstnerbiografi George Grosz og min selvbiografiske Ein Freitod. I München gikk det mer i svinekam enn svineskam, er jeg redd.

Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?

Han ville nok helst hatt en tegning eller en flaske, men det må bli forleggeren min, Espen Holtestaul. Han gir meg full kunstnerisk frihet og legger seg ikke opp i hva jeg gjør eller hvordan jeg gjør det. Noen ganger vil jeg ha redaksjonelle innspill, andre ganger ikke, begge deler er greit. Han trykker bøkene mine med det utstyret jeg vil ha, ofte luksuriøst på hasardiøse prosjekter, uten å mukke eller ta kommersielle forbehold. «Eg vil laga ei tegneseriebok om far min sitt selvmord i 1981. Den blir fudle av dårlige familiefotografier, eg vil ha supergodt papir og trykk, håndsydde innbinding, stive permar, ekta shirting i ryggen og gullpreg på tittelen. Det e’ sikkert ingen som vil kjøpa ‘an. E’ det okei?» «Ja, kult, høres jævli bra ut!»

… og hvem ville du gitt en neve brennesle?

Den eller de som er ansvarlige for at norske tegneserier fremdeles har mye dårligere støtteordninger enn andre kulturuttrykk «det ville vært naturlig å sammenligne seg med», som for eksempel skjønnlitteratur, barne- og ungdomslitteratur og billedkunst. De har visst om urettferdighetene i en mannsalder, og det har vært noen forbedringer de siste årene, etter intens lobbyvirksomhet, men det er fortsatt veldig skjevt. Innkjøpsordningen for tegneserier er for eksempel sterkt begrenset og det finnes ingen øremerkede arbeidsstipender for tegneserieskapere. Gudene vet hvorfor, norske tegneserier er billige i drift, man får veldig mye for penga, de har aldri vært bedre, og de har begynt å gjøre det skarpt i utlandet.

 Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?

Jeg vet ikke hvor mye kulturministeren kan legge seg opp i av den praktiske kulturpolitikken, men noe må det da være.

Jeg ville i hvert fall slutte å mase på kunstnere om at de skal være «entrepenører». Nei, vi vil ikke være entrepenører, da ville vi utdannet oss til entrepenører.

Jeg ville ikke latt rikinger få bestemme hvilken kunst som skal kjøpes inn og stilles ut offentlig her i landet. Gaveforsterkingsordningen for eksempel, er skjult subsidiering av de superrikes smak. Og hvorfor skal Nasjonalmuseet bruke tid og knappe ressurser på å bygge opp og gi kredibilitet og merverdi til Fredriksen-døtrenes private kunstsamling?

Jeg ville brukt mer penger på de som skaper kulturen enn på de som forvalter den, og mye mindre på den evinnelige byggingen av stadig nye kulturpalasser i hver minste avkrok.

Ikke minst ville jeg likestilt støtteordningene for tegneserier med andre kulturuttrykk, jamfør det ampre svaret på hvem jeg ville gitt en brennesle.

BOK365 kårer denne sommeren tidenes norske romanfigur. Hvem ville du ha valgt?

Det må bli mannen med den gule dressen, Nagel i Mysterier. Ham blir man aldri klok på, og slik skal det være. 

Hva hadde vært tittelen på boken om ditt liv?

Det e’ et løye liv, men det e’ nå kjekt o’!

Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg?

«Har du noe nytt på gang?»

Svaret er heldigvis «Ja, nå ska’ du hørra!».