„Jeg har ennå ikke møtt den nordmann som synger Prøysen så vakkert som Siggi gjorde.“ Les Halldór Guðmundsson minneord om forlegger Sigurður Svavarsson.
„Du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står, med blanke ark og farjestifter tel“ (Alf Prøysen).
Det var en kald oktoberdag som Sigurður Svavarsson, Siggi, og jeg stod foran en trang kjeller i en liten sidegate i Frankfurt og ventet på en snart nitti år gammel kone. Det var fullstendig avhengig av henne hvorvidt en fest, som vi hadde invitert nesten hundre kolleger fra den internasjonale forlagsverden til, ville lykkes eller ei. Festen skulle holdes i anledning forlaget Mál og mennings 60 års dag; Siggi hadde nettopp blitt administrerende direktør der, etter – med stor dyktighet og visjon – å ha bygget opp en sterk skolebokavdeling der gjennom ti år. På dette området var Siggi idealist og nøt godt av sin erfaring som en svært populær gymnaslærer. Hans mange kontakter blant nordiske kollegaer, ikke minst de norske, kom både ham og forlaget til gode.
Men akkurat denne aftenen var vi dypt bekymret fordi vi ikke ante om bestillingen vår, ropt i telefon mellom land i øret på en kone som etter hvert hørte svært dårlig og dessuten svarte på tysk med en tykk polsk aksent, overhodet var blitt notert. Men Mamutschka, som den gamle dame ble kalt, sviktet oss heldigvis ikke og sammenkomsten ble helt usedvanlig festlig og minneverdig, ikke minst takket være Siggi. Han var i strålende form som toastmaster og forsanger og gjestene nøt godt av hans karakteregenskaper, en enestående varme, humor og menneskelighet. Om natten løftet han Mamutschka i dans og hun hadde aldri i sitt lange liv møtt maken til mannfolk.
Siggi og jeg jobbet tett sammen i sytten år og han var en god venn og sjenerøs og festlig; men han kunne også ta alvorlige samtaler og treffe vanskelige beslutninger for et stort forlag. Det var et sterkt bånd mellom oss som ble litt tynnere gjennom vanskelige år for Mál og menning / Edda etter 2003, som til slutt førte til at han startet sitt eget forlag, Opna, sammen med en god kollega, Guðrún Magnúsdóttir. Der utga han mange store verk og nøt godt av sin brede kultur-kunnskap og sin solide viten om og forståelse for bok-håndverket.
Vi fant sammen igjen i 2010, da min lille bok om Mamutschka ble utgitt på tysk, og Siggi ble med meg til Frankfurt for igjen å holde en fest i kjelleren; og som han sa en gang: selv hardkokte tyske journalister, som bare hadde tenkt å stikke innom en halvtime, gikk snøvlende ut og hadde alle lært „den norske sangen“, som den ble kalt: Du skal få en dag i mårå. Jeg har ennå ikke møtt den nordmann som synger den så vakkert som Siggi gjorde.
Nå er der kun noen uker siden vi gjentok dette på bokmessen i Frankfurt, sammen med mange av Siggis venner, og han var i strålende form og varm og vennlig som alltid. Dagen efter sendte han en sms: «det lyktes oss enda en gang, kamerat». To uker senere døde han av et plutselig hjerteinfarkt.
Islandsk bokbransje, ja den nordisk forlagsverden, er fattigere uten ham. Jeg vil uttrykke min dypeste medfølelse med hans kone, Guðrún Svansdóttir, og deres to barn, Erna og Svavar.
Halldór Guðmundsson
(Hovedfoto: Dagur Gunnarsson)
