- Denne boka er et forsøk på å beskrive hvordan det er å ikke klare, våge eller vite hvordan man skal få sagt det man vil, forteller ukas barnebok-profil Signe Torp.
Forfatter og illustratør Signe Torp har bachelor i illustrasjon fra Edinburgh College of Arts. Hun bor i Oslo og jobber som forfatter, illustratør og i bokhandelen Sagene bok og papir. Hennes ABC – tegn for tegn med tøysevers fikk en av de fem norske plassene i Internationale Jugendbiblioteks utvalgte White Ravens 2015. Bli bedre kjent med henne i vår ukentlige spalte.
Forfatter/illustratør: Signe Torp
Aktuell med: Hei-boka (Omnipax)
Et forsøk på å beskrive hvordan det er å ikke klare, våge eller vite hvordan man skal få sagt det man vil selv om det kan være noe så enkelt som et ‘hei’. Men også at det alltid kan gå om man fortsetter å prøve!
Hvorfor skrev du/illustrerte du akkurat denne boken:
Jeg vil gjette at det er fordi jeg vet akkurat hvordan hovedpersonen har det og fordi jeg tror dette er noe mange kan kjenne seg igjen i.
Jeg synes også at det er et veldig spennende tema, hvordan klare å formidle akkurat det du vil! Jeg vet ikke om det er mulig og jeg vet ikke om jeg har klart det med denne boken (eller det vet jeg at jeg absolutt ikke har), men jeg vet at jeg kommer til å prøve igjen og igjen og forhåpentligvis komme litt nærmere for hver gang… Det er fint å jobbe med og tegne ting det er vanskelig å snakke om.
Tre barnebok-favoritter:
-Astrid Lindgren: Sunnaneng Elsket å lese om de fattige og utsatte barna i Småland da jeg var liten og denne boka er nok noe av forklaring på et mysterium jeg lenge ikke skjønte, nemlig at de fleste barnetegningene mine er av nettopp fattige barn fra gamle dager.
-Tove Jansson: Hvem skal trøste knøttet? Dette er i mine øyne en fullkommen bildebok, blir både glad og trist over at det er mulig å lage noe slikt og likte den både som barn og nå som voksen.
-Anna Fiske: Følelsesbiblioteket Disse bøkene er både enkle og geniale, morsomme og tatt på kornet og akkurat sånne bøker som gjør det meningsfullt å prøve å skape noe selv.
Sjekk ut:
Vaffelfisken
Jeg blir i godt humør Bjørn F. Rørviks historier om reven og grisungen, de er både veldig morsomme og perfekt illustrert av Per Dybvig.
Hvordan jobber du?
Arbeidsbordet mitt og gulvet rundt er et salig kaos som jeg setter meg ned i og surrer rundt i og påvirkes av, dette fører til at det er mange tilfeldigheter inne i bildet. Jeg er ikke i stand til å planlegge et prosjekt i særlig stor grad – jeg liker spenningen i å sette meg ned og bare se hva som skjer. Jeg har selvfølgelig ideer om hvordan jeg ønsker at det skal bli, men det blir alltid noe annet enn jeg hadde sett for meg. Heldigvis finnes det andre som kan hjelpe til med redigering og røde tråder.
Som oftest får jeg fryktelig prestasjonsangst og går igjennom mange faser av klisjépreget og sterk kunstnersmerte, men tidvis også av overdreven tro på egne evner. Humøret kunne ha vært mere stabilt i denne fasen og prosessen går som oftest ganske langsomt og resulterer gjerne i at jeg kunne ønske at jeg var gartner istedenfor.
Etter at grovarbeidet er ferdig begynner den morsomme jobben, nemlig pirking på og bearbeiding av bildene, denne fasen er som en lek og gjør alt det vanskelige verdt det og kan gjerne vare så lenge som mulig.
Din egen favorittillustrasjon?
Hmm, vanskelig spørsmål. Er veldig glad i kaker og detaljer så hadde det ihvertfall veldig gøy da jeg tegnet illustrasjonen til bokstaven K i ABC’en min.
Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?
I tillegg til nevnte Sunnaneng var jeg nesten besatt av bøkene om huset på prærien. Hadde alle som var oversatt til norsk og leste dem en gang i året, minst! Det var veldig spennende og eksotisk å lese om hvor mye arbeid det krevdes for å få tak over hodet og nok mat til å overleve for meg midt i en trygg norsk barndom på 80-tallet. De var det nærmeste jeg kom en bibel og jeg har ikke turt å lese dem igjen senere, i tilfelle de er dårlig skrevet eller på andre måter skuffende. Var også veldig glad i Momo, eller kampen om tiden, men nå nevner jeg vel strengt tatt mer enn én bok…
Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?
Egentlig skulle jeg gjerne ha møtt et skikkelig ni-hodet troll for å få en overkommelig mulighet til å gjøre slutt på alskens ondskap. Og ikke minst for å kunne føle meg som en helt!
Og hvem ville du helst selv ha vært?
Ronja Røverdatter skulle jeg gjerne ha vært, drømte alltid om å klare meg alene i en hule som liten. Prøvde bare en gang og da endte det med at vi måtte hente pappa fordi vi ikke fikk skikkelig fyr på bålet. Selv om vi hadde fyrstikker! Hadde nok ikke overlevd særlig lenge, men er ihvertfall veldig glad i å vandre rundt i skogen og skrike litt om det er vår.
Hva må en virkelig god barnebok inneholde?
Det kommer vel an på hvem som skal lese den, men den bør ihvertfall inneholde noe som treffer noen.
På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?
Pippi kanskje? Er ikke så veldig glad i å seile, men tror jeg og Pippi er så forskjellige at vi kunne ha blitt et skikkelig bra radarpar!
