– Se på NRK, de har klart det

Strømmekameraet er slått av i salen hos Deichman Bjørvika. Forlagsdirektør i Cappelen Damm, Tine Kjær, og Dilani Vamapahan finner hverandre. De er tidligere kolleger i Vigmostad & Bjørke.

Dilani Vamapahan har skrevet kronikken som den norske bokbransjen har diskutert de siste dagene og hun ble invitert til gårsdagens debatt på Deichman Bjørvika der Vinduets redaktør Maria Horvei var ordstyrer. Tidsskriftet Vinduet har også mangfold som tema i nyeste nummer.  I går kom kulturminister Abid Raja på banen og sa til BOK365 at bokbransjen må ta noen grep. 

I debatten i går kveld fikk  Dilani Vamapahan vist til en mangfoldssuksess:

– Se på NRK, de har klart det. Bokbransjen er også en subsidiert bransje, så det bør gå an å stille noen krav. Handler ikke bare om etnisitet, men andre former for mangfold også.

Vinduets Maria Horvei spurte: Hvorfor er dette et problem? Hva er ringvirkningene?

– Litteraturen er brobygger, den former språket og med språket former vi virkeligheten. Det er en enorm kraft i dette. Tenk på alle bøkene i bokhandelen og i bibliotekene De er valgt av én samfunnsgruppe.Når min virkelighet og sannhet ikke er verdiufull, da er vel ikke jeg heller det? svarte Vamapahan retorisk.

– Bare gjør det

Aon Raza Naqvi har redigert antologien. Third culture kids. Å vokse opp mellom generasjoner. Han sa: 

– Morfaren min var poet, skrev brev hjem til Pakistan og la ved et lite dikt. Poesi og litteratur er en stor del av pakistansk kultur -de elsker det, men litteratur var ikke førsteprio da de kom til Norge. Det var å komme gjennom norsk innvandringssystem og komme seg fra brakke til egen bolig. Innvandrerne gjorde mye jobb med hendene, ikke hjernen. jeg er tredje generasjon. Nå kommer selvrealiseringen inn i bildet og jeg begynner å kreve at min identitet er en del av dette landet.

Hans oppfordring til forlagsbransjen er:

– Å få mangfold er omtrent som å skrive bok: Man tenker mer på å gjøre det enn å gjøre det! Ta inn folk som skriver på møte, ikke tenk på å gjøre det – ta det møtet. Og til folk: skriv roman, start en antologi, en blogg – hva som helst.

Dårligst på kunstfeltet?

Tine Kjær sa: – Jeg er også glad i teater, fjernsyn, musikk og film og til min store irritasjon ser jeg at litterauren ikke har kommet like langt de andre feltene. Vil veldig gjerne at litteraturen skal være en viktig del – også for forlagets egen del.

– Forlagsbransjen rekrutterer fra humanistisk fakultet, og det er ikke unaturlig, men er det for få kvalifiserte kandidater? spurte møteleder Horvei.

– Vanskelig å si. Tiden er nok inne til å se hvordan man får breiere rekruttering til disse fagene. Nå er det hvit middelklasse og for mange av de vi bør få tak i, er nok forlag enten skummelt og utfordrende eller totalt irrelevant.

– Vi har dårlig tid

Mari Eeg, avdelingsdirektør for alle Deichmans lokalbibliotek, må innrømme lite mangfold på ledernivå, men det er litt bedre blant ansatte enn i forlagsbransjen.

– Biblioteket må ha litteratur som er relevant for alle som kommer. Personlig er jeg ikke så bekymret for de voksne, de finner en vei inn. Jeg er mest bekymret for ungdommene på vei inn i litteraturen. Kidsa på Tøyen synes det er rart å lese om gårder og hester langt utpå landet, for det angår ikke dem direkte. Hvis Deichman skal være relevante, trenger vi folk inn. Dere må gi oss bøker, så skal vi prøve å skaffe lesere. Men vi har litt dårlig tid.

Lager stipendkurs

Lan Phuong Le kalte seg selv «mangfoldsalibiet i Norsk faglitterær Forfatter – og Oversetterforening (NFFO)» og rådgiveren fikk en appell på slutten:

– NFFO opplever at flerkulturelle stadig møter portvoktere. At forfattere mangler nettverk, at de møter en forlagsredaktør som forventer en bestemt type litteratur eller møter en forlagsredaktør som mangler kompetanse på å lese en historie fra deres perspektiv. Derfor lager vi et stipendsøknadskurs for forfattere med flerkulturell bakgrunn. Vi vil hjelpe dem til å få penger til prosjektene og gi dem relevante forum å være i, sa hun.