–Jeg savner litt driv i bransjen vår om dagen, litt mer optimisme på bokas vegne, sier Press-markedssjef Thomas Mala, som mener det blir vel mye snakk om rabatter og betingelser.
–Jeg savner litt driv i bransjen vår om dagen, litt mer optimisme på bokas vegne. Det er mye snakk om vilkår og betingelser, og mange som sitter og regner. Det blir jo ikke nachspielhistorier av slikt, sier markedssjef Thomas Mala.
Vi har bedt forlagenes markedsansvarlige å oppsummere bokmarkedet i 2014. Selv fikk Thomas Mala og Forlaget Press seg en bokhøst verdt en plass i minneboka: Fletteboken ble den store salgsvinneren i juleinnspurten:
–2014 er i Forlaget Press omdøpt til Hårets år, sier Mala.
Positivt for ung lesing
Even Kaalstad i Aschehoug synes 2014 var et spennende bok-år med stort spenn i utgivelsene. Han gleder seg spesielt over utviklingen i bøker for de yngste:
–Den gode utviklingen og fokus på barnelitteraturen er spennende. Det er slik vi skaper morgendagens lesere.
Der får han følge av Thomas Mala: – Til alle som frykter at boken er døende, så synes jeg det er et godt tegn at barn og ungdom leser som aldri før. I USA var åtte av ti bøker på Topp ti-salgslisten for 2014 barne- og ungdomsbøker. Det er jo oppløftende. Fremtiden leser. Det er bare å ruste opp der ute!
Even Kaalstad: –Positivt år for barnelitteraturen.
Norsk skjønnlitteratur i støtet
–Generelt har det først og fremst vært nok et godt år for ny norsk skjønnlitteratur, fremhever Anne Cathrine Knudsen hos Gyldendal. –Etter flere år med salgsmessig stagnasjon har norsk skjønn solgt veldig bra både i 2013 og 14. Det er gledelig at norsk bokbransje lykkes så godt med dette viktige kulturelle oppdraget.
–Mitt generelle inntrykk er at det har vært et sterkt bokår. Bestselgernes betydning øker og preger bransjen, men folk har fortsatt har stor sult etter kvalitetslitteratur, sier Silje Tretvoll i Oktober, som har kunnet glede seg over en perlerad av norske skjønnlitterære 2014-suksesser.
– Urovekkende trend
Avisenes gradvise nedprioritering av bokstoff trekkes frem på minussiden når 2014 oppsummeres:
– At flere aviser nedprioriterer anmeldelser av bøker, er en negativ trend for bokbransjen, sier Silje Tretvoll.
Ingrid Krøvel-Velle i Vigmostad & Bjørke følger også spent med på utviklingen her:
– Jeg håper at litteratur, bøker og forfattere vil være godt synlige i mediebildet til tross for en urovekkende trend innen dekningen i 2014.
– Medienes sviktende evne til å formidle bokstoff er ikke heldig, fastslår Thomas Mala. –En ting er at anmelderiet nedskaleres, en annen ting er at de ikke leses, og at de etter hvert ikke har noen gjennomslagskraft. Konsekvensen er at fantastiske bøker forsvinner lydløst i offentligheten, og at forlagene kvier seg for å satse. Her må det skjerpings til, ellers blir det færre gode bøker der ute. Her må alle ta litt ansvar og skjerpe seg. Bokhandlerne må bli tøffere til å satse på bredden, forlagene må bli bedre til å formidle og presse på, og mediene må begynne å ha selvtillit på at innhold betaler seg.
–Et år på det jevne
Mala summerer opp bokåret som et år på det jevne:
– Et helt greit år, men man vil vel ikke i ettertid sitte og se tilbake på 2014 som ett stort og fabelaktig bokår. Bransjemessig er det mye snakk om vilkår og betingelser, og mange som sitter og regner. Det blir jo ikke nachspielhistorier av slikt, men det er dessverre blitt nødvendig. Det skal sies at det gror godt litterært, masse flotte nye stemmer og mye bra norsk sakprosa. Også synes jeg at mange av de små og uavhengige forlagene leverer uforskammet mye spennende. Men jeg savner litt driv i bransjen vår om dagen, litt mer optimisme på bokas vegne.
–Det har vært et bokår på det jevne, uten de oppsiktsvekkende store bestselgerne. Vi var spent på om e-boksalget ville ta av i 2014, men det har det jo ikke gjort, sier informasjonssjef Anne Iversen hos Schibsted. –Nedgangen i salget av oversatt litteratur for voksne bekymrer oss. Til gjengjeld er det jo gledelig å se at både norske og oversatte barnebøker øker.
Back to basic
Spør vi etter trender, handler svarene stort sett om sakprosa og såkalte «gjøre-bøker»:
– Det er fascinerende å følge med på sakprosaområdet. Det lages bøker innen stadig smalere områder, og mange av disse bøkene selger godt. Se for eksempel på matbøker og håndarbeid. Folks økende ønske om å lage ting selv, kjenne tradisjoner og teknikker, vite hvem man er og hvor man kommer fra, gjenspeiler seg i både bøkene som utgis og de titlene som selger best, sier Ingrid Krøvel-Velle.
Ingrid Krøvel-Velle: – Folk ønsker å kjenne tradisjoner og teknikker.
– Det er en litt back to basic-trend. Det å lage ting fra grunnen av og gjøre ting selv. Vi ser det for eksempel på kokebøkene og håndarbeidsbøkene som er kommet ut, sier Marit Johansen hos Kagge.
– Man kan vel trygt si at 2014 har vært et nisjenes år; med lefser, knuter, kofter, lakris, fletter og masser av deilig, kort prosa, sier Ole Bjerkebakke i Cappelen Damm.
Thomas Heggen i Bazar har også fanget opp en annen trend:
–Jeg har hørt at damer med ryggen til er i ferd med å snu seg litt mot siden.
Fletteboka – årets bok med mer enn hårfin margin.
Flettefin overraskelse
Men når fjorårets store overraskelse skal kåre, er de aller fleste hjertens enige. Både markedsfolk med og uten mye hår lander på Fletteboka fra Forlaget Press.
–Jeg slutter aldri å forundre meg over fenomener som Hel ved og jeg må jo si at den voldsomme suksessen til Fletteboka har overrasket meg. Jeg har ikke lest den, men er imponert over at det tydeligvis finnes så mange flettevarianter at de kan fylle en hel bok – og ikke minst at folk går mann av huse for å kjøpe den, sier Anne Iversen.
–2014 er i Forlaget Press omdøpt til Hårets år, sier Thomas Mala. – Det var året da Fletteboka overskygget det meste hos oss. Vi har vel aldri opplevd at en bok har beveget seg så raskt som denne gjorde. Og det er jo bare fantastisk når sånt skjer.
(Dette er en bearbeidet utgave av en artikkel som står på trykk i Bok & samfunn nr. 1 2015)
