Startskudd for Gyldendals Kanon-serie, med antikkens litteratur på norsk.
Først ut i Kanon-serien er tre tekster av Hesiod, en av de tidligste kjente europeiske forfattere, gjendiktet av Aslak Rostad.
Gyldendal starter nå en serie med antikkens litteratur på norsk, og første mann ut er Hesiod. Den greske dikteren var samtidig med Homer, og regnes som lærediktets opphavsmann. Tre tekster har tradisjonelt vært tillagt Hesiod, og det er også disse tre som har fått plass i den første boken i Kanon-serien: Theagonien, Arbeid og dager og Skjoldet. Det to førstnevnte er verk han med stor sikkerhet har skrevet. Det tredje, Skjoldet, som omhandler en myte om Herakles, har tradisjonelt vært tillagt Hesiod, men kan være skrevet etter hans levetid.
Vant sangkonkurranse
Hesiod, eller Hesiodos, ble født rundt år 700 f.Kr. i landsbyen Askra ved Helikon-fjellet i Boiotia i det sentrale Hellas. Det vi vet om livet hans, er at faren kom fra Lilleasia, at han lærte dikterkunst av musene mens han var gjeter, at han vant en sangkonkurranse og at broren hans het Perses. Hesiod skrev på heksametervers innenfor en episk tradisjon som var sterkt preget av muntlig diktning,
I Theogonien skildres verdens skapelse og utvikling som et mektig slektsdrama hvor generasjoner av guder elsker, hater, bedrar og kjemper mot hverandre før Zevs etablerer sin allmakt.
I Arbeid og dager er det menneskelivet som står i sentrum. Med arvestriden mot broren Perses som ramme gir Hesiod her praktiske, moralske og religiøse råd for hvordan man skal leve et liv preget av rettsinn og hardt arbeid.
I Skjoldet brukes kampen mellom storhelten Herakles og ugjerningsmannen Kyknos som utgangspunkt for å beskrive utsmykningene på skjoldet Herakles bruker.
I slutten av mai følger Gyldendal opp med Vergils Bukolika – Gjetarsongar.
