Så kom endelig unnskyldningen

GRAND 2018: Mange var møtt opp for å bivåne Forfatterforeningens Æresrett-beklagelse.

André Bjerke var blant de 17 forfatterne som fikk en dyptfølt unnskyldning i går.– I dag ser han ned og er glad, sa Henny Moan.

Åpningen av DnFs 125-årsmarkering på Grand Hotel i Oslo bød på et rystende innblikk i den urettferdighet og vilkårlighet som preget den såkalte «Æresretten» umiddelbart etter krigen. I går ba Forfatterforeningen om unnskyldning til 17 forfattere som urettmessig ble dømt av sine egne kolleger.

En skamplett

«Æresretten» var ingen rett, men en skamplett. Det kom tydelig frem da et panel ledet av tidligere DnF-leder Thorvald Steen presenterte uhyrlighetene som fant sted i DnF etter annen verdenskrig.I panelet satt Petter Normann Waage, Dag Solhjell, Cato Schiøtz og Jan Erik Vold.

Til stede i salen var en rekke etterkommere og slektninger av de 17.

– Dette er en folkeopplysningsseanse, innledet Thorvald Steen.

For mange av de tilstedeværende ble det en rystende innføring i hvor vilkårlig og urimelig den såkalte «Æresretten» rammet gode kolleger. Mange ble ødelagt for livet av å bli fradømt æren av sin egen forening og av egne kolleger.

Les også: Forfatterforeningen: Unnskyld!

Tap av ære

Etter krigen oppfordret Hjemmefronten alle kunstnerorganisasjoner til «å slette av foreningens medlemslister enhver person som ved direkte samarbeid med okkupasjonsmakt eller nazister har forrådt Norges sak.» I tillegg til det rettslige landssvikoppgjøret ble altså kunstnerorganisasjonene oppfordret til et oppgjør med såkalt unasjonalt virke. I likhet med andre kunstnerorganisasjoner opprettet DnF en intern «Æresrett». Dette var et utvalg bestående av seks personer, nedsatt av Alex Brinchmann, som den gang var leder i Forfatterforeningen. Medlemmer som hadde vært med i NS ble ekskludert. I tillegg ble det gjort en rekke andre avgjørelser på svært sviktende grunnlag.

Dag Solhjell, som sammen med Hans Fredrik Dahl skrev Men viktigst er æren. Oppgjøret blant kunstnerne etter 1945, redegjorde for det historiske bakteppet. 33 ble dømt av DnFs «Æresrett». I tillegg til foreningens NS-medlemmer, som ble ekskludert, rammet «Æresretten» også 17 forfattere. Ikke bare ble de idømt bøter og nektet å utgi egne bøker i en gitt tidsperiode, men de fikk også en straff som betød vel så mye: tap av ære.

– DnF har i dag erkjent denne skampletten, anførte Solhjell, og med sin unnskyldning har de visket den ut.

I verste mening

Advokat Cato Schiøtz gjennomgikk mange av de særdeles tvilsomme og høyst beklagelige juridiske svakhetene ved «Æresretten». Rettssikkerheten til de anklagede sviktet på alle punkter. Ikke bare manglet foreningen hjemler for sanksjonene, men da de til slutt ble innført, fikk de også tilbakevirkende kraft. De anklagede fikk i liten grad – om i det hele tatt – anledning til å forklare og forsvare seg. «Æresretten» tolket alt i verste mening, og bedømte utsagn isolert og ikke i sammenheng. Dermed ble erklærte antinazister ikke bare anklaget, men også dømt for å ha gått nazistenes ærend. Eksemplene er mange. Saksbehandlingen var særdeles kritikkverdig, de anklagede visste knapt hva de ble beskyldt for. Habiliteten til «Æresretten» var under enhver kritikk – DnFs daværende leder var ikke bare aktor og dommer, men også ankeinstans for de domfelte! Flere av de dømte ble anklaget for alt fra rene bagateller til ytringer som kunne tolkes i ulike retninger.

Strenge straffer

Petter Normann Waage, som har skrevet den store Bjerke-biografien, fortalte hvordan antinazistene André Bjerke og hans far Ejlert Bjerke ble dømt for å ha oversatt et 1800-talls-epos som utkom på et NS-vennlig forlag. Det finske nasjonaleposet Fänrik Ståls sägner (1848–1860) handler om krigen mellom Sverige/Finland og Russland i 1808-09. Men fordi Finland kjempet mot Sovjet under annen verdenskrig, ble eposet betraktet som nazivennlig. Oversettelsen førte til strenge straffer for Bjerke og hans far. Begge ble preget for livet. André Bjerkes datter og enke, som begge var til stede under seremonien, mente at dommen var medvirkende til Bjerkes alkoholisme og at den preget ham sterkt resten av livet.

Les også: Fritenkeren André Bjerke

At André Bjerke med våpen i hånd hadde kjempet mot nazistene i 1940, og også skrevet nazifiendtlige tekster, påvirket ikke «Æresretten».

Ville ha gledet ham

Jan Erik Vold trakk frem noen av lyrikerne som urettmessig ble felt av «Æresretten». Bjerke er nevnt, Herman Wildenvey en annen som ble «dømt». Vold leste utdrag fra flere av Wildenveys klare antinazistiske dikt.

Alle de 17 dømte er gått bort. Men etter panelets gjennomgang fikk flere av deres gjenlevende slektninger og etterkommere ordet. I en gripende serie med korte taler takket de for at den urett de 17 ble utsatt for omsider er omstøtt.

Som André Bjerkes datter Vilde sa: – Der han er nå, ville dagens unnskyldning ha gledet ham! Bjerkes enke Henny Moan tilføyde: – I dag ser han ned og er glad.

Det samme ga flere av de andre pårørende og representanter for de dømtes familier uttrykk for.

MED DYPTFØLT UNNSKYLDNING: Heidi Marie Kriznik.

Gjorde urett

DnF-leder Heidi Marie Krizniks unnskyldning var uforbeholden:

– Forfatterforeningen gjorde urett, både ved den tvilsomme prosessen som Forfatterforeningen bega seg inn på ved å opprette Æresretten, og ved å ta avgjørelser basert på feilaktige opplysninger.

Jeg vil lese navnene vi har fått framskaffet, navnene på dem som ble anklaget og seinere dømt av æresretten på feil grunnlag. Denne beklagelsen retter seg til dem. Av de 17 som ble rammet har vi 12 etterkommere til stede her i dag.

De 17 forfatterne:  Per Arneberg, Stein Balstad, André Bjerke, Ejlert Bjerke, Johan Bojer, Waldemar Brøgger, Theodor Dahl, Audun Hierman, Trygve Hjort Johansen, John Klepzig, Alf Larsen, Georg Wasmuth Sejersted, Olav Sletto, Ragnar Solberg, Harald Thaulow,Thorvald Tu og Herman Wildenvey

Sviktende skjønn

– På vegne av Forfatterforeningen, vil jeg si unnskyld for den måten Forfatterforeningen, gjennom «Æresretten», behandlet disse forfatterne etter krigen. Jeg beklager de avgjørelsene som ble gjort ut fra sviktende skjønn og på feil grunnlag. Dessverre kommer denne unnskyldningen seint, men Forfatterforeningen vil med denne unnskyldningen vise, gjenlevende og etterlatte, at vi ser den uretten som ble gjort, sa Heidi Marie Kriznik.

Les også: En unnskyldning for skampletten «Æresretten»

 

(FOTO: Forfatterforeningen)

 

-- annonse --