Robert Burns Day - og Night - markeres av skotter over hele verden
25. januar hvert år feier skotter over hele verden Burns Night, til ære for poeten og nasjonalhelten Robert Burns. Han etterlot seg et stort antall dikt som fremdeles lever, og i 2009 ble Robert Burns kåret til tidenes skotte.
Robert Burns ble født på denne dagen i 1759, for 255 år siden, og han ble bare 37, akkurat som vår egen Henrik Wergeland. Og som Wergeland har han etterlatt seg et stort antall dikt som femdeles lever, dog i et atskillig mer utbredt språk. Burns er en av Skottlands store helter, antagelig den aller største, og fødselsdagen hans regnes også som Skottlands uoffisielle nasjonaldag. Et av hans mest kjente dikt, ”Auld Lang Syne”, som ofte synges på nyttårsaften, skal være den tredje mest fremførte engelskspråklige sangen i verden. Burns var en romantisk poet, og han hadde stor innflytelse på andre store britiske poeter, blant annet William Wordsworth, Samuel Taylor Coleridge og Percy Bysshe Shelley. Og han feires altså fremdeles på denne akkurat dagen, 25. januar. Men hva skjer egentlig på Burns Night?
Burns Night
Det er ikke bare skottene som feirer 25. januar, Burns Night feires over hele Storbritannia, men selvsagt mest og best i Skottland, og det er mange måter å feire Burns Night på. Folk kan selvsagt gjøre det akkurat som de vil hjemme, men den mer offisielle måten år feire på er ganske spesiell. Det er nemlig ikke bare en middag, men en hel seremoni. Det er nemlig ikke bare Robert Burns det handler om, det er hele Skottland.
Seremonien inneholder forskjellige vers, sanger, sekkepiper og kilter, men de fleste Burns-middager har mye til felles. Den starter med forrett, som gjerne er en ”cock-a-leekie soup», en klassisk skotsk rett, suppe med kylling og purreløk. Etter den er det tid for Skottlands kanskje mest kjente rett, nemlig haggis, som er laget av fåreinnmat, løk og havregryn kokt i dyrets magesekk. Tradisjonelt blir haggisen sunget inn, den er nærmest hovedpersonen i middagen. Haggisen serveres med poteter og neper, men før man spiser, er det vanlig at man fremfører Robert Burns egen hyllest til haggisen, diktet hans ”Address to the Haggis”:
Fair fa’ your honest, sonsie face,
Great chieftain o’ the puddin-race!
Aboon them a’ ye tak your place,
Painch, tripe, or thairm:
Weel are ye wordy of a grace
As lang’s my arm.
The groaning trencher there ye fill,
Your hurdies like a distant hill,
Your pin wad help to mend a mill
In time o’ need,
While thro’ your pores the dews distil
Like amber bead.
His knife see rustic Labour dight,
An’ cut ye up wi’ ready slight,
Trenching your gushing entrails bright
Like onie ditch;
And then, O what a glorious sight,
Warm-reekin, rich!
Then, horn for horn, they strech an’ strive:
Deil tak the hindmost! on they drive,
Till a’ their weel-swall’d kytes belyve,
Are bent like drums;
Then auld Guidman, maist like to rive,
‘Bethankit!’ hums.
Is there that owre his French ragout
Or olio that wad staw a sow,
Or fricassee wad mak her spew
Wi’ perfect sconner,
Looks down wi’ sneering, scornfu’ view
On sic a dinner?
Poor devil! see him owre his trash,
As feckless as a wither’d rash,
His spindle shank, a guid whip-lash,
His nieve a nit;
Thro’ bluidy flood or field to dash,
O how unfit!
But mark the Rustic, haggis-fed,
The trembling earth resounds his tread.
Clap in his walie nieve a blade,
He’ll make it whissle;
An’ legs, an’ arms, an’ heads will sned,
Like taps o’ thrissle.
Ye Pow’rs wha mak mankind your care,
And dish them out their bill o ‘fare,
Auld Scotland wants nae skinking ware
That jaups in luggies;
But, if ye wish her gratefu’ prayer,
Gie her a Haggis!
Etter at hyllesten til haggisen er gjennomført, er det tid for å spise den, etterfulgt av dessert. Til maten drikker man gjerne whisky.
«Anybody but Burns»
I tillegg til tradisjonelle feiringer over hele Storbritannia finnes det selvsagt også en del utradisjonelle. I Edinburgh arrangeres for eksempel ”Anybody but Burns Wikipedia edit-a-thon”. Det er et arrangement laget for å hylle andre skotske poeter som har havnet i skyggen på grunn av Burns’ storhet. Gjester blir oppmuntet til å opprette en Wikipedia-side om hvilke som helst skotsk poet, bortsett fra Burns selv.
I Hackney i London er det gjort klar til tidenes Burns Night i et gammelt varehus, med skotsk mat og drikke, i tillegg til servering fra en mobil cocktailbar, danseinstruksjon og tradisjonelle Highland-leker og spill.
