Sissel Værøyvik

Om å kjenne seg selv - og sine røtter.

Ukens forfatter har hatt lyst til å skrive bøker siden hun var barn, men debuterer først 54 år gammel. Rakels bok er en roman om å reise seg, gang på gang, selv etter at det umulige har skjedd. Om å kjenne seg selv, sin fortid og sine røtter. Vi er med på en lang reise, og boken har fått fine kritikker. 

 

Forfatter:            Sissel Værøyvik (54)

Aktuell med:     Rakels bok, Gyldendal

 

Foreldrenes dramatiske død bringer Ella til Bergen fra New York for å gjøre opp boet etter dem, og snart blir hun motvillig dratt inn i leieboeren Rakels bemerkelsesverdige liv.

Har disse to kvinnene noe å gi hverandre?

 

Hvorfor skrev du akkurat denne boken?

Jeg har hatt lyst til å skrive bøker helt siden jeg var barn, men ble altså godt voksen før jeg gjorde alvor av det. Jeg skrev akkurat denne boken fordi jeg alltid har hatt en ekstra plass i hjertet for kvinner som har måttet kjempet hardt for seg og sine. De som ikke mottar noen heder, og som ikke kommer i historiebøkene.  Samtidig ville jeg skrive om allmenngyldige problemer og livsvalg som de fleste kan finne gjenklang i.

Idéen til historien om Rakel fikk jeg etter å ha lest en artikkel i BT-magasinet om Edgar Brichta, en gutt som kom til Bergen med Nansenhjelpen i 1939. Det ga meg et utgangspunkt, og etter hvert ble det en reise i et barne- og kvinneliv gjennom forskjellige tidsepoker i flere land – også for meg som har skapt historien.

 

Rakels-bok_hd_image

Tre favoritter:

  • Mark Zusack – Boktyven: Jeg elsket den! Han har en helt særegen stil og skrivemåte, som traff meg veldig godt. Den er skrevet på en varm og til tider nesten troskyldig måte, selv om det egentlig er en veldig trist historie.
  • Rohinton Mistry – Balansekunst: En fantastisk bok fra India.
  • Lawrence Hill – Noen kjenner mitt navn: Slavenes historie fra innsiden, fra begynnelse til slutt, fortalt gjennom hovedpersonen Aminata. Vond, men også med håp og varme.

 

Uslipt diamant:

  • Her må jeg melde pass. De fleste jeg har lest den senere tid er vel heller ganske finslipte.

 

Sist leste bok:

Kristin Marja Baldursdottir – Karitas. Forfatteren har en spesiell og unik skrivestil. Den handler om en utradisjonell islandsk kvinne, og jeg likte boken veldig godt. Gleder meg til å lese oppfølgeren Kaos på lerret.

 

Hvordan jobber du?

Jeg har jo bare skrevet én bok så langt, men jeg hadde tenkt ut et ”rammeverk” før jeg satte i gang, og laget en disposisjon. Historien begynte imidlertid etter hvert å leve sitt eget liv, så dette ble noe forandret. Prolog og siste kapittel ble begge skrevet da jeg var midtveis i boken, dermed ble slutten ikke slik som først planlagt.

Jeg sitter vanligvis ved stuebordet hjemme, og har ikke faste tider – jeg har jo en vanlig jobb også. Men man må være disiplinert for å skrive en bok, det holder ikke å gå rundt og vente på inspirasjon. Man må bare bestemme seg for å jobbe. Når jeg først er i gang og har tid til å skrive litt fortløpende, da ”lever” historien i hodet mitt hele tiden, også når jeg ikke skriver. Men jeg detter ut når det blir perioder uten skriving, så da må jeg ”sette meg i modus” igjen.

 

Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?

Å – da må jeg gå bakover i tid og hente frem Heathcliff fra Stormfulle høyder! Han var egentlig en ufyselig grinebiter, men jeg husker hvordan hjertet mitt blødde for ham da jeg var liten og så filmen (eller kanskje var det en serie, det husker jeg ikke) på tv – før jeg senere leste boken. Han ble jo så fryktelig dårlig behandlet i oppveksten. Vi skulle ha snakket om hvorfor det ble som det ble. Jeg er nemlig sikker på at han var god på bunnen. Men stevnemøte hadde det nok ikke blitt. Han glemte jo heller aldri sin Cathy. Men middag på en trivelig restaurant, og en flaske god vin – det måtte vel ha blitt bra?

 

Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?

Huff – her må jeg innrømme at jeg leser alt for lite norske forfattere! Det må jeg bli flinkere til. Jeg tror ikke det ville vært fair om jeg foreslo noen – jeg er redd at noen som virkelig hadde fortjent det, ikke hadde blitt nevnt.

 

Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?

Mest fest – det har jo gitt oss fantastiske muligheter til å komme i kontakt med hverandre, både på det private plan og i større sammenhenger. På den andre siden kan det også være en arena for negative stemmer. Og man skal vel også passe seg for å leve for mye på sosiale nettsteder. Selv bruker jeg facebook, og laget en gang en twitterkonto, men den kom jeg aldri i gang med.

 

Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:

Et boksted? Da ville jeg si bokbloggen Bokelskerinnen, men det virker vel søkt, siden det snart ligger et intervju med meg der. Men det er en blogg jeg likte veldig godt før hun tok kontakt, altså! Og nå skal jeg begynne å bruke denne nettsiden her også. Hvis noen synes astrologi er gøy, så må de prøve Susan Miller sitt månedshoroskop. Det er langt, grundig og gratis – og noen ganger stemmer det ganske bra. Ellers googler og researcher jeg det meste. Gjerne reiser, land og steder – jeg boligbytter også. Home Link er et bra sted for det, der er jeg medlem.

 

På bar med Knausgård eller middag med Dag Solstad?

Da tror jeg at jeg går på bar med Knausgård – selv om jeg ikke har lest noen av bøkene hans. Hvis han hadde lovet å lese min bok, skulle jeg ha lest minst en av hans. Men jeg tror det kunne blitt gøy uansett!

 

 

0 Delinger