Gode lesetips for påsken

BLE ÅRETS RIVERTON-VINNER: Heine Bakkeid (foto: Harriet M. Olsen)

BOKBAROMETERET: I «St. Avenger» tar Heine Bakkeid leseren med til Stavanger, og det gjør han så godt at Bakkeid rett før påske fikk Rivertonsprisens gylne revolver.

Hvilke nye bøker er det som leses, diskuteres og anmeldes for tiden? I vår ukentlige spalte, Bokbarometeret, presenterer vi ti av dem.

Heine Bakkeid: St. Avenger 

I forrige uke ble Rivertonprisen delt ut, og i år gikk Den gylne revolver til Heine Bakkeid og hans krim «St. Avenger» (Aschehoug). Det er den fjerde i rekken med den tidligere avhørslederen Thorkild Aske i en sentral rolle, og i årets bok er Aske tilbake i byen «der det gikk til helvete». Der han mistet både Frei og jobben. Nå er liket av det som antas å være politimannen som sørget for at Aske fikk sparken i Spesialenheten funnet nedgravd på Solastranda, og Aske må vende tilbake til Stavanger på leting etter svar.

I begrunnelsen for å gi Bakkeid Rivertonprisen skriver juryen blant annet: «Årets prisvinner slutter seg på den ene siden fint til den lange rekken av prisvinnende romaner fra 1972 og framover, men samtidig er det utenkelig at en så komplisert og kompleks krimroman kunne ha blitt utgitt på 1970- eller 1980-tallet. Både hva fortellemåte, handlingsutvikling og personskildring angår, er vinnerboken typisk for norsk krim på sitt beste. Det gjelder også dette at hovedpersonen sliter med store mentale utfordringer, og er en skadeskutt og utsatt og deprimert politimann som er fradømt og fratatt all ære og må kjempe for overhodet å gå videre.»

 

Kurt Aust: Rødt kort

Hver uke sitter utallige nordmenn klistret foran tv-skjermen for å følge dramaet som utspiller seg på en fotballbane. Nå kan de også lese om dramaet som utspiller seg utenfor fotballbanen, i Kurt Austs fotballthriller «Rødt kort» (Aschehoug).

I den blir vi kjent med den unge og talentfulle norske fotballspilleren Zac Utheim, som flytter fra den italienske storklubben Lazio til den lille, men ambisiøse klubben Exeter i England. De spiller på nest høyeste nivå, men har våte drømmer om å rykke opp i Premier League. Under bordet har sportsdirektør Matt Reed betalt Zac for å stanse den av spillerne som fôrer journalisten i lokalavisen med ondsinnete rykter om klubben. Men Zac har også sine helt private grunner for å komme til Exeter. Han vil finne ut hva som skjedde da den unge, italienske fotballspilleren Luca to år tidligere druknet i elva Exe som renner stri gjennom byen. En ulykke? Neppe.

NRK beskriver boka som en «fyrig fotballthriller», der det komplekse plotet nøstes opp på behørig vis. Etter opprullinga, runder Aust dessuten av med en fotballquiz som får NRKs anmelder Ola Hegdal til å spørre «Hva mer kan vel hjertet begjære?»

 

Martin Eia-Revheim: Å sette sammen bitene

Martin Eia-Revheim er forretningsmann og kulturarbeider. I Å sette sammen bitene (Cappelen Damm) forteller han om sin egen barndom som var preget av sterk omsorgssvikt. Boka, som er dedisert til «alle barn av foreldre som ikke burde hatt barn», handler om en pappa, som var prest om dagen og fyllik om ettermiddagen, var voldelig og uberegnelig mot Martin og mammaen. En slik historie skulle man tro kun var hjerteskjærende lesning, men anmelder i NRK Thula Kopreitan synes at forfatteren skriver med «et forfriskende fravær av sentimentalitet», og glimter til med både humor og håp. Anmelder i Dagbladet, Inger Bentzrud, liker også boka godt, og skriver at den er «mer enn en tåredryppende lidelseshistorie», hun gir den terningkast fem.

 

Lars Elling: Fyrstene av Finntjern

«Fyrstene av Finntjern er en magisk bok om et magisk univers. I Bergen har vi et uttrykk: Månebedotten. Det betyr at du er overrasket eller også lamslått, men oftest på en positiv måte. Overveldet, rett og slett. Lesingen av denne romanen etterlater en slik følelse.», skriver Bok365s anmelder, Atle Nielsen om Lars Ellings første roman Fyrstene av Finntjern (Oktober).

Les hele anmeldelsen her: Eventyrlig.

«Det er en fest å lese Lars Ellings strålende, eventyraktige og dypt originale roman!», skriver VGs anmelder Sindre Hovdenakk og konstaterer at det er lenge siden han har lest en norsk roman med større språklig overskudd. I Fyrstene av Finntjern (Oktober) kommer Lars Ellings bakgrunn som billedkunstner til uttrykk. Hovdenakk skriver for eksempel at kunstneren Elling synes i hans evne til å skildre naturen: «Han eksellerer i forseggjorte, impresjonistiske formuleringer. Som når han skildrer hvordan vannet ligger «lakkblankt i den svartgrønne speilskyggen av granene»». Anmelderen i Vårt land, Kjetil Røed, beskriver teksten som billedlig, og merker seg at Elling har en velutviklet evne til «å konstruere pregnante scener: presise utsnitt, nærmest fotografiske».

 

Kira Jarmysj: Utrolige hendelser i kvinnecelle nr. 3

Debutromanen til russiske Kira Jarmysj, Utrolige hendelser i kvinnecelle nr. 3 (Oversetter: Hege Susanne Bergan, Cappelen Damm) er nå ute på på norsk, og for å sitere Marta Norheim i NRK er det «ei utgjeving som har fått ein uhyggeleg aktualitet», eller som Gerd Elin Stava Sandve i Dagsavisen formulerte det: «noen bøker har bedre timing enn andre». Jarmysj var pressesekretæren til opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj som nå sitter fengslet. Carina Elisabeth Beddari i Morgenbladet (bak betalingsmur) skriver at det nok er grunnen til at romanen er oversatt, for hun synes romanen er «for svak rent litterært». Uansett, Jarmysj har selv sittet i fengsel flere ganger, og som bokas tittel antyder foregår handlingen i Utrolige hendelser i kvinnecelle nr. 3 bak murene. I fengselet møter hovedpersonen ulike kvinneskjebner. Sett med norske øyne har få av dem egentlig gjort noen alvorlige forbrytelser. Det er blant annet dette som gjør boka interessant for nettopp norske lesere, mener anmelderne. «Streit realisme hadde holdt, fra et land der virkeligheten kan være utrolig nok for en norsk leser», skriver Sandve når hun kritiserer en av romanens skildringer av hovedpersonens hallusinasjoner.

 

Andrea Abreu: Skydekke

Romanen Skydekke (Øyunn Rishøi Hedemann, Aschehoug) har vekket vidt forskjellige følelser hos anmelderne. Romanen handler om to venninner som vokser opp på øya Tenerife. Handlingen foregår over én sommer da jentene er «i en alder der de ikke vet om de skal onanere eller leke med barbie», som bokas baksidetekst forteller. Jenny Moi Vindegg i Vinduet skrev: «Å følge [jentene] følge hverandre er til å bli både oppriktig rørt og opprørt av», mens romanen fikk Joakim Tjøstheim i Dagbladet til å le, ja, han kunne faktisk ikke huske «å ha ledd og skreket så høyt av ei bok før».

 

Sara Johnsen: Til Dansing Boy

De fleste av oss husker vel filmen Upperdog fra 2009. Filmen ble nominert til Nordisk råds filmpris, fikk fire priser fra Kanonprisen, og fem Amandapriser, blant annet for beste regi, og den hadde Sara Johnsen, i tillegg skrev hun manuset. Nå har Johnsen også skrevet bok. Til Dancing Boy (Gyldendal) handler om Lizz og Boje som driver klinikken Pure Pleasure der kundene kan få orgasme ved hjelp av spesialtilpassede programmer. «Et skremmende, men også svært fascinerende univers å befinne seg i», skriver VGs anmelder Oda Faremo Lindholm.

 

Michel Houellebecq: tilintetgjøre

«Jeg tror ikke Michel Houellebecq er i stand til å skrive en kjedelig bok», skriver NRKs anmelder Jonas Hansen Meyer om den nye boka til franske Michel Houellebecq. Meyer, som skriver anmeldelsen under den friske tittelen «Døden er en hore», mener den nye boka, tilintetgjøre (Tom Lotherington, Cappelen Damm) er nok et eksempel på Houellebecqs genierklæring. Boka som forlaget omtaler som en samfunnsroman forkledd som en politisk thriller som etterhvert utvikler seg til en håpefull kjærlighetsroman, handler om finansministerens nærmeste medarbeider som kort tid før valget, bevitner halshogging av finansministeren.

 

Kjersti Halvorsen: Det er jeg som kan hjelpe deg

I 2019 kom debutromanen til Kjersti Halvorsen, Ida tar ansvar, og omtrent samtidig som TV-serien av boka ble sluppet på Viaplay, kom også andreboka, Det er jeg som kan hjelpe deg, ut på Cappelen Damm. «Wow, som Kjersti Halvorsen kan dikte og skrive», skriver Trine Saugestad Hatlen i VG og kaller boka «en imponerende andrebok». Romanen handler om psykologen Edvin som sammen med kona har kjøpt nytt hus mens de venter på sin førstefødte. Men Edvin blir som en tolvåring igjen da mobberen fra barndommen plutselig dukker opp – som pasient på rusavdelingen han jobber på.

 

Åsa Larsson: Fedrenes misgjerninger

«Dukker det opp en bedre krimbok på norsk i 2022 vil jeg bli svært overrasket» skriver Ole Jacob Hoel i Adresseavisen om Fedrenes misgjerninger (Kari Bolstad, Gyldendal). Så ble da også Åsa Larssons krimbok kåret til årets beste i Sverige i fjor. Fedrenes misgjerninger er Larssons sjette og visstnok siste krimroman med statsadvokat Rebecka Martinson på Kiruna politistasjon i hovedrollen. Der er hun så nedlesset av papirarbeid, at hun gladelig svarer ja da rettslegen Lars Pohjanen ber om hjelp til å etterforske et gammelt drap. Noen har funnet liket av en mann som har vært savnet i 30 år. I etterforskningen spinnes et vev av en fortelling som rommer både uoppklarte mysterier, familie og relasjoner, ny og gammel kjærlighet, korrupsjon og makt i lokalsamfunnet. «En klassisk og engasjerende fortelling om skyld, svik og hevn», sammenfatter VGs anmelder Sindre Hovdenakk før han konkluderer med at Åsa Larsson byr på «kriminell kvalitet hele veien».

37 Delinger