Bokhandlenes forsiktighet hva gjelder førsteuttak får store konsekvenser for forlagets satsinger.
Tidligere denne uken skrev Bokhandlerforeningens leder Anne Schiøtz en kronikk hvor hun forsøkte å oppklare hva en bok faktisk selger i bokhandel. Gjennomsnitt antall bøker solgt har gått ned, og forlagene merker godt nedgangen i volum:
– Jeg mener at problemet vårt ikke er at hver bok selger for lite, men at vi ikke får de store bestselgerne som skal dra lasset. Det har vært en mindre vilje i bokhandelkjedene til å skape bestselgere selv – kjedene er avventende. Mens de tidligere tok grep for å skape egne bestselgertitler, venter de nå på at noen andre skal løfte titler. Dette er ikke nødvendigvis galt i seg selv, men vi i forlagene trenger godselgere og en tydeligere satsing fra sisteleddet, sier Salg- og markedssjef i Forlaget Press, Torgeir Husby.
Forsiktighet gir konsekvenser
– Vårt sal i bokhandel har gått opp dei siste åra, men mykje av oppgangen er nok knytt til bestseljarar som Jon Fosses Septologien, Ravatns Gjestene og sakprosabøker som Vestlandsvegar, sier Håkon Kolmannskog, forlagssjef i Samlaget.
– Opplever dere en større forsiktighet gjennom det siste tiåret i bokhandlerkjedenes førsteuttak?
– Ja, heilt klårt. Eg har sjølsagt stor tru på alle titlar vi presenterer i bokråd og kan eg sjølvsagt innimellom irritere meg over at kampanjeuttaka ikkje er større på bøker eg tenkjer kjem til å bli populære. På den andre sida er jo litt av magien i bransjen at vi aldri veit kva som plutseleg slår til. Det er heller ikkje berekraftig med masse bøker i butikk som vi får i retur. Eg har inntrykk av at både bokhandel og forlag har meir merksemd kring lagerhald og kostnader. Vi opplever av bokhandelen er meir forsiktige i starten av lansering av ei bok, men at dei er raske til å supplere når ei bok først rullar.
Kolmannskog mener forsiktigheten gir konsekvenser for forlags opplagsvurderinger:
– Det har store konsekvensar. Førsteopplaga er mindre no enn for 5-6 år sidan, ikkje berre på grunn av meir forsiktige bokhandlar, men også på grunn større medvit om lagerkostnader i forlaget.
Krydderet forsvinner
– Vi merker en mye større forsiktighet hos bokhandlerkjedene, men mange forlag sliter med å utvikle bestselgere. Det er ikke slik at forlagene har gjort en kjempejobb, og bokhandlerne er idioter. Når det er færre bestselgere, må hvert enkelt forlag være bedre, sier Torgeir Husby.
Han påpeker at konsekvensene av en forsiktighet, blir mer fokuserte utgivelseslister:
– Konsekvensen er en strengere justis på forlagslistene, som nok blir kortere og mer fokusert. Risikoviljen blir mindre. De titlene hvor man tidligere har tenkt man kan ta en sjans, de ramler fort ut. Når man må fokusere på bestselgere og bli strengere i vurderingene sine, er det krydderet i bokfloraen som vil forsvinne.
Satser på lyd
– Førsteuttakene hos bokhandlerkjedene har gått noe ned, og det er noe vi tar med i våre vurderinger for opplagsstyring. Men vi har fått en god start på året, vi har tatt markedsandeler og lyktes med flere enkelttitler. Dessuten har vi mange sterke utgivelser på gang, så vi tror at 2023 skal bli et godt år for Gyldendal Litteratur, sier Anne Cathrine Knudsen, forlagsdirektør i Gyldendal Litteratur.
Forlaget har også intensivert satsingen på lydfeltet de siste årene, som en alternativ salgskanal.
– Vi jobber nå som vi gjør hvert år med å finne en riktig balanse mellom en god bredde av titler og det å finne enklelttitler som kan bidra til store opplag. Parallelt med salg gjennom bokhandlere, har vi først og fremst økt satsingen på lyd. Vi bygget blant annet fire nye lydstudioer i Gyldendalhuset i fjor, hvor vi spiller inn både lydbokutgivelser og egne podkaster.
Først kampanjetitlene – så bredden
– I lanseringsøyemed merker vi at det er færre kjeder, og det er et reelt problem at mangfoldet blant norske bokhandlere er mindre. Det er et savn etter flere steder hvor man kan starte en bestselger som de andre kjedene kan henge seg på, slik man kunne i før. Nå er det mye som er borte: Tanum og Notabene. Bokklubbene er svakere og Fribok går inn i Norli-gruppen med innkjøpssamarbeid, sier Husby, som også mener det er riktig at forlagene må begynne å se seg om etter andre salgskanaler.
– Er fallende volumer noe som påvirker bredden i utgivelse hos dere? Hva rammes eventuelt?
– Eg vil tru det først og fremst er det bøker med stort volum, kampanjetitlane, som blir råka, men deretter også breidda. Typisk er bestseljarar der vi i dag kan trykke 3 til 4 opplag samme år, mykje på grunn av at bokhandelen tar mindre risiko. Det igjen vil påverke lønsemda i forlaga og såleis også føre til press på breidda av litteraturen, sier Håkon Kolmannskog.
Lavere volum gir større bredde
– Tidligere ble det tatt ut for høye volum av mange titler, og store mengder bøker ble sendt fram og tilbake mellom butikker og lager. Dette var både kostnadskrevende og ineffektivt. Vi tar nå heller ut litt mer moderate volum fra start, slik at vi kan regne med godt gjennomsalg, sier Caroline Heitmann, markedssjef i Norli.
Hun fremholder at lavere uttak gir større bredde.
– Lavere volum av enkelttitler gjør at vi får plass til større bredde i hver enkelt bokhandel. Norlis strategi er å være en ordentlig bokhandel. Vi er kjent for å ha et stort og relevant utvalg av bøker, innenfor alle kategorier, og det er vi opptatt av å fortsette å levere på.
Hos Ark påpeker den nye sjefen Stein Ove Gudmundsrud at bokhandelkjeden aldri har levert et bedre tilbud til kundene enn nå.
– Vi tar ut flere titler sentralt enn for 10 år siden. Bredden i solgte ISBN har ca doblet seg på 10 år. Vi har aldri solgt større bredde enn nå.
Gudmundsrud trekker også frem miljøperspektivet:
– ARK har alltid vurdert uttak utfra potensiale til hver enkelt tittel. «Riktig uttak» er en balanse mellom «nok vare-trykk i butikk», og en minimering av retur utfra et bærekraftperspektiv. Dette har ikke endret seg. En seriøs bokhandel som ARK må ha en god bredde både på nett og i den enkelte butikk.
LES OGSÅ: SLIPP FORFATTERNE FRI!
LES OGSÅ: – De frykter konsekvenser fra eget forlag
LES OGSÅ: – Det vitner om en usikkerhet
LES OGSÅ: Heine Bakkeid: – En mafiakontrakt
LES OGSÅ: Fôr til døde fisker
LES OGSÅ: ANNE SCHIØTZ: HVOR MYE SELGER EGENTLIG EN BOK?
