Sunniva Lye Axelsens nye roman «Invictus» skildrer et fundamentalt utenforskap i et samfunn i oppløsning med slik styrke at et nesten samlet kritikerkorps har trykket boka til brystet.
Hvilke bøker er det som virkelig har betydd noe for norske forfattere? Det har Bok365 forsøkt å ta et dypdykk i. Og la det være sagt med en gang: Dette tilskuddet til spalte-floraen er heftig inspirert av en utmerket tilsvarende spalte i The Guardian. Denne uka har vi spurt forfatter Sunniva .
Boka jeg leser nå?
– Jeg ble nettopp ferdig med Shakespeares Romeo og Julie i Edvard Hoems gjendiktning.
Boka som forandret livet mitt?
– I hvilken grad den forandret livet mitt, er jeg usikker på, men Janet Frames En engel ved mitt bord gjorde inntrykk på meg da jeg leste den på 90-tallet. Måten den beskriver famling, usikkerhet og søken etter identitet på er både skånselløs og empatisk.
Boka jeg skulle ønske at jeg hadde skrevet?
– Kanskje Kazuo Ishiguros Gå aldri fra meg, som forener idyll og dystopi på så snedig vis. Eller Sara Stridsbergs Drømmefakultetet, en såkalt litterær fantasi over Valerie Solanas liv, som hadde alt jeg ser etter i en bok: Brutalitet, humor, sorg. Bare måten avsnittene er satt opp på er storartet.
Boka som har påvirket min skriving og mitt forfatterskap mest?
– Eugene Ionescos skuespill har i hvert fall endret måten jeg tidligere betraktet litteratur på. Det står et sted at personene hans «snakker til hverandre, men de snakker aldri med hverandre». Det er absurde dialoger som samtidig sier noe om hva det er å være menneske, og det fikk meg til å ville videreutvikle måten jeg selv skrev på, kanskje ved å skrive ut dialoger jeg før ville ha kassert i begynnerstadiet.
Boka jeg synes er mest undervurdert?
– Jeg vet ikke om den er undervurdert, men jeg har i hvert fall stor glede av Arnulf Øverlands vesle samling av foredrag og artikler med tittelen Sprog og usprog. Øverland var svært opptatt av å bevare riksmålet, og tekstene er fortettede, elegante og dypt sarkastiske. Og morsomme!
Den siste boka som fikk meg til å gråte?
– Ágota Kristófs trilogi om tvillingene Lucas og Claus. Tvillingenes dagbok, Beviset og Den tredje løgnen. For meg handler den om hva mennesker gjør mot hverandre i krig, og om hva barn er i stand til å gjøre mot seg selv når de slutter å tro på at noen er glad i dem.
Den siste boka som fikk meg til å le?
– Det er nok Øverlands tekster nevnt over. Jeg er også veldig glad i Amalie Skrams evne til å beskrive mennesker på sitt mest pompøse. Hamsun også. Riksmål får meg egentlig alltid i godt humør.
Boka jeg skammer meg over å ikke ha lest?
– Jeg må nok lese mer Shakespeare.
Boka om mitt liv – tittel?
Villsvintanker
