Radiohørespill og tegneserier

Line Halsnes elsket tegneserier og hørespill i radioen da hun var yngre. Kanskje var det det som inspirerte henne til å skrive og illustrere barnebøker? Halsnes er utdannet ved Norwich School of Art and Design. Hun bor i Oslo, der hun er en del av arbeidsfellesskapet Kobolt Design. I dag kommer Godtegrisen, hennes nye barnebok, ut. Bli bedre kjent med henne i vår ukentlige spalte. 

Forfatter/illustratør: Line Halsnes, 34 år.

Aktuell med: Godtegrisen (Cappelen Damm).

Boken handler om vennskapet mellom en liten gutt (Kim) og en veldig spesiell gris. Den kan nemlig trenes opp til å spise med kniv og gaffel, og svarer ”Nøff!” hver gang Kim ber den om noe.

Hvorfor skrev du akkurat denne boken:

Jeg liker å ta utgangspunkt i noe som er fryktelig, for så å gjøre det nusselig.

Det bør helst gjelde liv eller død, og handle om dyr. Det finnes fine bøker om kjæledyr som dør, men hva hvis dyret er f.eks en ku eller en gris? Jeg vokste opp på landet…

På en måte er det den ultimate sorg når de skal slaktes, for det er lite sympati å hente og ingenting å begrave. Og så forventes det at man skal spise dyret etterpå, og synes at det smaker deilig. Jeg var nysgjerrig på om det gikk an å lage en bok for barn om dette, eller om det ville bli for problematisk.

Jeg mener dette fint går an med riktige grep. Historien må springe ut fra en barnlig logikk. F.eks det at Kim og grisen pleier å spise pølser til lunsj, tror jeg barna synes er helt logisk. Mye sjarm og humor må inn, og det makabre må gjøres nusselig. Illustrasjonene må være ”lette”. Den rufsete blyantstreken jeg vanligvis bruker ble byttet ut med en mer lystig pennestrek. Språket bør være tilgjengelig for de minste.

Tre barnebok-favoritter:

Til overs-Mari av Nina Nordal Rønne synes jeg er en strålende idé.

Musefangeren i Downing Street av Lena Lindahl/Ketil Selnes er ambisiøs og velgjort. Bunnsolid håndverk.

Ellinors øyenbryn av Knapman/Tazzyman er en ”uviktig” men svært underholdende bok. Den får meg til å ville lage flere bildebøker, så derfor kanskje ikke så uviktig likevel.

Hvordan jobber du?

Jeg pleier å tegne meg frem til historien, for jeg har bedre visuell fantasi enn språk-fantasi. Mange av scenene i boken hadde jeg ikke kommet på hvis jeg bare skulle skrive. Jeg bor i en bjørkeskog og har hjemmekontor der. Arbeidsdagen begynner 06.30, helst med mail og telefon skrudd av, og jeg holder på til jeg ikke orker mer.

Din egen favorittillustrasjon?

Min favorittillustrasjon er der grisen blir høy på sukker, og de er bare helt NØDT til å danse. Jeg synes den sier mye om forholdet deres – ukomplisert og fint.

Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?

Det var nok mer radiohørespill og tegneserier enn bildebøker hjemme hos oss. Jeg husker særlig Monolittmysteriet, sendt på radio påsken 1988. Jeg var 6 og et halvt år, og ironien gikk rett over hodet på meg, så for meg var det veldig skummelt.

Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?

Det hadde vært veldig spennende å møte Hufsa (fra Mummidalen) live. Jeg tror Hufsa egentlig er ganske ålreit.

Og hvem ville du helst selv ha vært?

Jenta i fortellingen om Todde Gallompen. Jeg har ikke klart å finne denne boken igjen (hvis den finnes som bok?), men jeg husker en opplesning i radioen der ei jente hadde tegnet en hest. Blyantstrekene løsnet fra arket, og opp steg en ekte hest man kunne ri på. Magisk.

Hva må en virkelig god barnebok inneholde?

En god blanding av humor og alvor. Begge deler må med. Og helst inneholde karakterer som ikke bare er sympatiske.

På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?

Pippi, fordi hun kan løfte en hest. Det sier seg selv at det blir en spennende reise. Jeg tror vi kunne ha blitt bestevenninner.