KOMMENTAR: Er strømmetjenestene som åpner for ubegrenset lesing bærekraftige for forlags- og forfatterøkonomien? Penguin Random House har gitt sitt svar.
Det har vært en svært spesiell historie. I midten av januar varslet Penguin Random House (PRH) at de ville trekke bøkene sine ut av strømme-abonnementstjenestene verden over. Sist uke varslet de at også fremtidige oversettelser til andre språk ville lide samme skjebne.
Det hører med til historien at Penguin Random House ikke er en hvilken-som-helst aktør i internasjonal bokbransje. Vi snakker om verdens største forlagskonsern innenfor allmennlitteratur. Dagens konstruksjon er et resultat av at gigantene Bertelsmann og Pearson fusjonerte sine respektive forlagsvirksomheter i 2013.
De 250 forlagene og imprintene i Penguin Random House står årlig for rundt 70 000 digitale og 15 000 titler på papir verden over. Det er altså ikke småtteri som forsvinner fra ymse strømmetjenester.
70 nobelprisvinnere
Historien til forlagene under PRH-paraplyen går tilbake til 1800-tallet. Listen over gode forfatterskap er formidabel. Her finner du over 70 nobelprisvinnere i litteratur – og samtidig Fifty shades of Grey. Her er alt fra George Saunders til Danielle Steel, her er Margaret Atwood og John Green, Nick Hornby og Isabell Allende.
Det finnes knapt en brite over en viss alder som ikke kjenner den ikoniske Penguin-logoen, som har vært med dem siden midten av 1930-årene, da brødrene Lane starter sitt store prosjekt med å utgi pocket-bøker til i en såpass billig penge at de sikret vanlige arbeidsfolk tilgang til litteratur.
Penger på papir
Kom Penguin Random Houses beslutning som lyn fra klar himmel? Egentlig ikke. En sak var at enkelte av strømmeaktørene hadde fått signaler om at noe var i gjære allerede før årsskiftet. En annen var at PRHs ledelse lenge har kommunisert manglende entusiasme for «unlimited-tjenestene», altså løsninger hvor man kan strømme ubegrenset antall lydbøker for en fast månedlig sum – som for eksempel hos Storytel og Fabel. De av oss som både har lest, sett og hørt PRH-toppsjef Markus Dohle, kjenner hans erklærte kjærlighet til den trykte boken – ikke minst fordi den gir mer penger i kassa. Av de internasjonale storforlagene var PRH sist ut med å digitalisere porteføljen sin.
Skepsisen til «unlimited»-tjenestene har vært betydelig. PRH-ledelsen har uttrykt sin bekymring over at disse devaluerer verdien av forfatterskap og folks oppfatning av hva en bok egentlig bør koste. Nedlasting og betaling én for én er man komfortabel med. Det er den ubegrensede lyttingen man vil til livs.
Som det står å lese i e-posten PRHs rettighetssjef Chantal Noel sendte ut til forlagsgigantens samarbeidspartnere sist uke: «Vi har tatt denne avgjørelsen ut fra vår vurdering av hvordan vi best kan ivareta den faktiske og langsiktige verdien av våre forfatteres innhold, og sikre en mangfoldig markedsplass for tanker og ytringer i fremtiden.»
En boikott – i praksis
Første steg av denne prosessen – at PRH trakk ut de engelskspråklige bøkene i januar – var ikke å betrakte som noe stort tilbakeslag for nordiske strømmeaktører som Storytel, Bookbeat, Nextory og Fabel. Ingen av disse er tungt inne i engelskspråklige markeder, og i de andre markedene foregår gjerne 90 prosent av strømmingen på eget lands språk. At de engelskspråklige PRH-bøkene har forsvunnet, får neppe noen stor betydning for abonnentenes vurdering av de enkelte tjenestene.
Det neste steget som kom sist uke, at også fremtidige oversettelser av PRHs rettigheter vil bli omfattet av «boikotten», har imidlertid større effekt på sikt. Selv om det ikke er forkynt noe totalforbud, etterlater teksten i brevet fra Chantal Noel ingen tvil om at det er nettopp dette som vil bli praksis: Noel understreker at viderelisensiering til unlimited-aktører krever skriftlig godkjenning fra PRH, og legger til at de «på dette tidspunkt ikke regner med å gi slik godkjenning i noe marked».
Med egne planer?
Det er verdt å spekulere i hva som er Penguin Random Houses mer langsiktige strategiske vurderinger med disse grepene. Merk at PRH har gått prinsipielt til verks her. De har ikke først forsøkt å forhandle seg til bedre betingelser. Kanskje er det i en visshet om at det ikke er vesentlig mer å hente, i og med at unlimited-tjenestene sannsynligvis tar ut den månedssummen de kan fra abonnentene – i tøff konkurranse med Netflix, HBO og andre tilbud.
Så er spørsmålet om PRHs ambisjon ikke bare er «å beskytte bøkenes verdi», men også selv å ta en plass i verdikjeden – som eksempelvis Disney har gjort, og som de største forlagene har gjort her hjemme? Så langt har PRH benektet at det foreligger slike planer, men de utelukker heller ikke at noe slikt kan skje en gang i fremtiden.
Det er enorme summer som på sikt kan vinnes og tapes på denne arenaen. Kanskje ønsker PRH å ta et skritt tilbake, få områdd seg, posisjonert seg, og sikret at de ikke blir tatt på senga av andre spillere på et så strategisk viktig område.
Virus og børs
Hva så med konsekvensene av dette? For norske Storytel- og Fabel-abonnenter: Knapt merkbare på kort sikt. Ellers er det mange spørsmål som melder seg: Vil flere følge etter PRH? Hva med de nordiske budrundene på oversatt-rettighetene – disse rettighetene blir mindre verdt når kjøper ikke kan inkludere strømmeinntekter? Og hva med de største «unlimited»-strømmetjenestene? Storytel bygger sin heftig klatrende børskurs på forventning om stadig ekspansjon – hvordan går det når de nå får coronavirus, mulig internasjonal finanskrise og PRH-exit i fleisen?
Og ikke minst det grunnleggende spørsmålet: Strømmetjenestene har gått fra å være «glasuren på kaka» til å bli mye av bakverket. Det er den positive utviklingen til strømmetjenestene som sørger for at litteraturkonsumet holdes oppe i flere markeder. Forlagsfolk i inn- og utland strides om hvorvidt dette er genialt eller katastrofalt eller et sted imellom, når de skal vurdere bærekraften i det hele.
Så gjenstår det å se om pingvinen i fremtiden vil svømme motstrøms eller medstrøms.
VEBJØRN ROGNE
(Illustrasjon – venstre: Den originale Penguin-logoen fra 1935. Til høyre: den klassiske Penguin-logoen slik mange av oss kjenner den.)
