Briljant dødsdrama

Neal Shusterman (Foto: Gaby Gerster)

ANMELDT: Citra og Rowan får en jobb de ikke ønsker, og det er nettopp derfor de blir valgt i Neal Shustermans fascinerende dystopi.

En verden hvor menneskelig utvikling ikke kan komme lenger, hvor det ikke er mer igjen å oppdage, utforske eller utvikle. «Tordenskyen», en langt videreutviklet versjon av dagens digitale lagringssky, styrer verden rettferdig og bærekraftig. Mennesker er udødelige, og stiller gjerne sin fysiske alder tilbake når de når alderdommen. Det er bakteppet for Neal Shustermans første bok i «Sankingens tid»-serien, Ljå (Vigmostad & Bjørke).

I dette samfunnet hvor mennesket er blitt guder, er ljåene gudene over guder. For selv om ingen dør, må fremdeles befolkningsveksten kontrolleres. Det kan ikke Tordenskyen styre. Det er ljåene som sanker mennesker. Det er en utakknemlig og skitten jobb, men noen må gjøre den.

Får evig liv

Det er i denne verden ungdommene Citra Terranova og Rowan Damisch vokser opp, og ufrivillig blir valgt til lærlinger under ljå Faraday. Det er ikke en jobb de ønsker, og det er nettopp derfor de blir valgt.


Neal Shusterman:
Ljå

Barn og ungdom
Vigmostad & Bjørke
479 sider
Morten Hansen

«Du ser gjennom verdens fasader, Citra Terranova. Du ville blitt en god ljå.» Citra krympet seg. «Det har jeg aldri hatt og kommer aldri til å ha noe ønske om å være». «Det,» sa han, «er den første forutsetningen.» Så gikk han for å drepe naboen deres.

Dersom Citra og Rowan blir ljåer får de og familien immunitet – det vil si at de ikke kan bli «sanket». De får evig liv. Men det betyr at de selv må vie livet sitt til å ta andres liv, og å oppfylle en årlig kvote på antall mennesker de må sanke. Hos ljå Faraday får de opplæring i drapskunstens mange sider.

Men det er ikke alle som vil følge den etiske og moralske standarden ljådommen har satt for seg selv. Korrupsjon og kaos truer, og selv om Citra og Rowan trodde de i hvert fall hadde hverandre, er det kun en av dem som kan bli valgt som fullverdig ljå. Og da må den ene drepe den andre.

Et troverdig samfunn

Dette er et plot som man har sett i flere ungdomsromaner tidligere. Unge mennesker som blir satt i en utdanningssituasjon, hvor de er marginalisert og på utsiden av samfunnet. Men de selv er spesielle, og lærer kunster som vil skille dem ytterligere fra resten av samfunnet.

Selv om oppskriften ikke er ukjent, er utførelsen original. Neal Shusterman er en mester på ungdommelig sci-fi, og står bak flere bestselgende og prisvinnende ungdomsromaner. Allerede fra første side blir det klart at det er en som er godt bevandret i denne sjangeren som har skrevet boka.

«Ljåen kom sent en kald novemberettermiddag.»

Den dystre og trykkende stemningen slår mot leseren allerede fra første side, og gir ikke slipp. Gjennom drøyt 500 sider får leseren bli med inn i dette dystopiske samfunnet, som føles både troverdig og plausibel.

Gjennom små drypp fra Citra og Rowans tankerekker får vi vite hvordan denne verden er kommet til å bli. Både her og ellers er klarer Shusterman å slippe informasjon til riktig tid, men aldri gi bort for mye – det holder leseren i sjakk og spenningen oppe.

Filosofiske betraktninger

Selv om det aldri blir sagt eksplisitt, er det et godt fortellergrep at samfunnet virker å ha stagnert. Menneskeheten har oppnådd sine villeste drømmer, men det betyr ikke at man er lykkelige. Som Rowan oppsummerer:

 «De levde i en verden hvor ingenting noen gjorde, egentlig betydde noe. Alle var garantert overlevelse. Alle var garantert inntekt. Mat var det rikelig av, og komfort var en selvfølge. Tordenskyen sørget for alles behov. Når man ikke trenger noe, hva annet kan vel livet være enn behagelig?»

Slike filosofiske betraktninger styrker fortellingen, og inviterer leseren til selv å stille spørsmål ved hvor utviklingen er på vei.

Utformingen av ljådommen er også fiffig og original. Særlig er parameterne for hvordan de velger ut hvem de skal sanke nervepirrende lesing.

Leseren får være med på flere sankinger, og det er umulig å ikke kjenne på den angsten menneskene føler når de får vite at de er utvalgt til den endelige død. Selv om de raskt innfinner seg med tingenes tilstand, er det vanskeligere for leserne å godta nødvendigheten av denne ordningen. Selv om vi lever i et samfunn hvor døden er like vilkårlig og tilfeldig, klarer Shusterman å skape et ubehag, ved å bokstavelig talt sette oss i samme rom som mannen med ljåen.

Gode karaktertegninger

Det som virkelig driver historien fremover er karakterutviklingen til Citra og Rowan. De blir kastet inn i en situasjon ufrivillig, og forsøker å akseptere sin skjebne så godt de kan. Hvordan Citra og Rowan vokser inn i de nye rollene både sammen og hver for seg, er med på å tilføre historien ytterligere spenning. Hvilke type mennesker kommer de til å være til slutt? Samtidig veksler de med å være pålitelige og upålitelige fortellere, dermed står leseren heller aldri helt trygt.

Det er også et arsenal av interessante bikarakterer som bidrar til å intensivere historien. Ljå Faraday er som en slags Yoda eller jedi-master med sin lange kappe og evige klokskap og selvoppofrelse. Ljå Goddard er det onde geniet. Men samtidig er ingen av karakterene endimensjonale. Her er ingen bare gode eller bare onde, men produkter av en umenneskelig situasjon.

Det mest briljante aspektet ved denne ungdomsromanen er at den klarer å holde tvistene underveis overraskende og uforutsigbare. Ikke bare én, men flere, ganger blir alt snudd på hodet, og leseren bytter på å nærmest hive etter pusten i overraskelse og å holde pusten den sammen med karakterene når de kjemper se gjennom psykisk terror og ubehageligheter.

I Ljå blir leseren drevet med, kapittel for kapittel, og du må lese «bare ett til». Her finnes spennende intriger, et godt plot, gode karakterer og store forventninger til hva som dukker opp videre i denne serien. Hva mer kan man ønske seg av en ungdomsroman?

 

NORA STEENBERG

 

 

-- annonse --