På dagen i dag fyller bokbransjens suverene nestor og fortsatt vitale, «John Griegs forlag» i Bergen intet mindre enn 300 år.
Vi skal med andre ord helt tilbake til 21.februar 1721. Dette var dagen da den initiativrike danske boktrykkeren Peter Povelsen Nørvig mottok kongelig privilegium til å drive boktrykkeri i Bergen.
Avis uten journalister
Den driftige dansken skapte også norsk avishistorie. Et av de første produktene fra trykkeriet var ukeavisen Ridende Merkurius, landets første avis og den eneste i det dansk-norske riket som utkom utenfor København. Avisen ble imidlertid stanset etter få år, dette fordi Nørvig i hovedsak kun klippet nyhetene fra konkurrentene i København.
Etter at avismulighetene var stengt, maktet Nørvig likevel å hente kongens tillatelse til å få drive bokhandel i Bergen. Blant de første utgivelsene var Katekismussanger av Peter Dass. I 1741, like før sin død, utgav han også Ludvig Holbergs selvbiografi Lifs og Lefnets Beskrivelse.
Grieg familien rykker inn
Etter Peter Povelsen Nørvigs bortgang ble trykkeriet, forlaget og atter nye avisutgivelser, i tre generasjoner drevet videre av familien Dahl. I 1871 kjøpte imidlertid Georg Grieg, fetter av komponistens far, trykkeriet av Rasmus Dahl d.y.
Den framsynte Georg Grieg moderniserte trykkeriet med den gang revolusjonerende produksjonsmetoder. Hans nevø, John Grieg overtok driften i 1882, hvorpå ytterligere investeringer som landets første settemaskin tilkom i 1896. Også sortimentet ble utvidet med tidsskrift som Samtiden og Naturen, tidsskrift som fortsatt utkommer, og forlagsutgivelsene ble samlet under navnet «John Griegs forlag». På forlaget lot den uredde Grieg blant andre lyrikere som Sigbjørn Obstfelder og Vilhelm Krag debutere. Forlaget var også blant de aller første som trykket bøker både på gammelnorsk og på nynorsk.
John Grieg hadde da også nær kontakt med sin tremenning Edvard. Da Edvard i 1876 – utsendt fra Grieg-avisa, Bergensposten, som eneste journalist klarte «scoopet» å få overhøre urpremieren i Bayreuth på Richard Wagners operasyklus «Der Ring des Nibelungen», resulterte dette i syv innsiktsfulle reportasjer som alle dominerte Bergenspostens førstesider.
John Grieg gikk bort i 1905. Bare 20 år gammel overtok hans sønn, Alf virksomheten, men denne døde dessverre i 1917, bare 32 år gammel.
Bergensere alltid et hode foran
Til Grieg-familien hører også brødrene Harald og Nordahl. Da Harald i 1920 ble vurdert ansatt som leder av danske Gyldendals norske avdeling, skrev forlagets utsendte medarbeider, Christian Kønig hjem til København:
«Om Grieg er manden vet jeg ikke. De grunde der har fått meg til at forsøke med ham er følgende. Han er Bergenser, og disse hører blant de dyktigste nordmæn. På næsten alle åndslivets og det praktiske livs felter har Bergenserne altid gået forud blant de øvrige nordmæn.»
Kønig nevner også slektskapet til John Griegs forlag, at Grieg har sin universitetsgrad, men også at han selv om han neppe er noen litterær kritisk begavelse, er en ung mann i besittelse av en god porsjon «common sense».
Etter første verdenskrig tok familien Moe-Nilssen over og drev både trykkeriet og John Griegs forlag i fire generasjoner.
I dag en avdeling av Vigmostad&Bjørke
Først i 2004 ble bedriften overtatt av Forlagshuset Vigmostad&Bjørke.
I dag driver forlaget digital formidling, grafisk design og oppdragsproduksjon som en avdeling under Vigmostad&Bjørke paraplyen. Årlig utkommer rundt 100 utgivelser, flere under etiketten til det tradisjonsrike forlagsnavnet. John Grieg utfører også design, trykkerioppdrag og bokbinding for åtte andre forlag. Alt fra praktbøker, til bygdebøker, eller for forfattere som ønsker å utgi på eget forlag.
– Du kan godt si at vi arbeider med skreddersøm av både tidsskrifter og bøker. Vi ønsker et nært forhold til kundene og operer som en samtalepartner gjennom hele produksjonsprosessen. Vi leverer ikke bare til Bergen og Vestlandet, men til hele landet, forteller prosjektleder hos John Grieg, Knut Arne Olsen.
BOK365 gratulerer med dagen.
