Utenlandske forlag tar mindre risiko. Startkabler fra NORLA er viktigere enn noensinne, fremholder de litterære agenturene.
– Oversetterstøtten er viktigere enn noen gang, er budskapet fra norske litterære agenter i kjølvannet av årets bokmesse i Frankfurt.
De krevende tidene avspeiles også i bokbransjen internasjonalt, hvor utfordringene nærmest står i kø. Mange aktører har manøvrert seg gjennom til dels tøffe corona-år, for deretter å møte andre alvorlige tilbakeslag.
Færre fra Asia og USA
Også under høstens bokmesse i Frankfurt ga en verden i corona-utakt og generelt tøffere tider seg noen utslag:
– Det var merkbart at kun tre haller var i bruk og at det var færre deltakere fra Asia og USA, ellers var det meste som før. Spesielt fint i år var den åpenbare begeistringen og gleden over å endelig kunne treffes igjen, som før. Det er oppsummeringen til Anne Cathrine Eng i Gyldendal Agency, når inntrykkene fra årets store bokmesse i Frankfurt har fått synke etter hjemkomst.
Likelydende svar får vi fra de øvrige norske litterære agenturene: Store deler av det asiatiske markedet var så å si fraværende på messen. Normalt finner vi store delegasjoner fra Kina, Korea og Japan i Frankfurt. USAs tilstedeværelse var merkbart mindre. Også andre lands deltagelse skjedde i nedskalerte former.
– Det siste året før pandemien, i 2019, var jo Norge gjesteland – et ekstraordinært år for norske titler. Årets messe var nesten som de gode gamle, med stor glede over å møtes igjen, og interesse for å finne nye titler. Men samtidig med en undertone av det alvoret vi alle står i internasjonalt, sier Astrid Dalaker i Northern Stories.
Usikre på fremtiden
I det nevnte 2019 var det over 300 000 besøkende på messen, sammenlignet med årets 180 000, antall utstillere var 7500 mot årets 4000.
De litterære agentene bekrefter at uroen internasjonalt, med krig, inflasjon og økte priser på strøm, papir og transport, preget samtalene rundt agentbordene og under mottagelser og sammenkomster ellers:
– Det er usikkerhet rundt fremtiden. Det sentrale Europa står enda tettere på krisene enn det vi gjør og opplever også inflasjon og enda høye energikostnader enn det vi gjør. Helt konkret så vi at forlagene så på muligheten for å utgi en tykk bok ikke kun ut fra oversetterkostnadene, men også ut fra papirkostnadene og hva det vil koste å trykke den fysiske boken. Dette er nytt, sier Ingvild Haugland Blatt i Cappelen Damm Agency.
– Svært mange meldte å ha klart seg overraskende bra gjennom pandemien, men at 2022 så ut til å bli et krevende år. Blant annet fortalte flere Tyske forlag om et tydelig fall i boksalget i kjølvannet av det russiske angrepet på Ukraina, sier Even Råkil i Oslo Literary Agency.
Tar mindre risiko
– Mange uttrykte bekymring for økte kostnader og pressede marginer. Generelt gav dette seg uttrykk i en enda sterkere fokus på bøker med stort kommersielt potensial, eller de virkelig gode litterære bøkene man ikke kommer utenom. Ingen ønsket å ta store sjanser, sier Råkil.
Også Anne Cathrine Eng kunne merke en større grad av forsiktighet:
– Jeg vil si det var primært glede, nysgjerrighet og optimisme ved bordene, men naturligvis også en uro for sammenfall av mange negative tendenser. Det kan bety en mer forsiktig og mindre risikovillig holdning til kjøp av rettigheter, spesielt for nye og ukjente stemmer, sier Anne Cathrine Eng.
Viktige oversetter-tilskudd
Oversetter-tilskudd har vært en viktig suksessfaktor for flere lands litteratureksport. Vårt eget NORLA (Norwegian Literature Abroad) ga i 2021 tilskudd til oversettelse til flere språk enn noen gang, 50 ulike språk. Det ble i alt mottatt 527 søknader om tilskudd til oversettelse, og av disse ble 521 innvilget, fordelt på 394 skjønnlitterære titler og 127 sakprosa-titler. Av totalen var 136 titler for målgruppen barn og unge.
Selv om man satt ny rekord i antall språk, kunne man ikke matche foregående år i antall støttede oversetterprosjekter. Av de 660 søknadene i 2020 ble 634 bevilget oversettelsesstøtte til i alt 48 språk – fordelt på 456 skjønnlitterære titler og 178 sakprosa-titler. Av totalen var 178 titler for barn/ungdom. Tallene er på nivå med rekordåret 2018, der 639 bevilgninger ble gjort – i oppløpet til Norge som gjesteland ved Bokmessen i Frankfurt 2019.
Støtte til oversettelser har vært en viktig faktor også for årets Frankfurt-gjesteland Spania, og det spanske kulturdepartementet har de siste årene bevilget 660 000 Euro (2019), 800 000 Euro (2020), 850 000 Euro (2021) og 850 000 Euro i år, til formålet. Antallet prosjekter med oversetterstøtte har i de nevnte årene summert seg opp til 1313.
– Helt avgjørende
– Hvor viktig er oversetterstøtte for å få på plass kontrakter der ute?
– Viktigere enn noen gang, er det korte svaret, sier Anne Cathrine Eng.
På den andre siden av Sehesteds plass mener man også at oversetterstøtten bidrar positivt, men at den ikke er avgjørende for et salg:
– Til det utgjør støttebeløpene en for liten del av de totale kostnadene. Men vi har inntrykk av at produksjonsstøtte til illustrerte bøker vil bli viktig fremover, sier Even Råkil.
Resten av agentbeitet virker å være på linje med Anne Cathrine Eng: I en internasjonal krisetid er oversetterstøtten en nødvendig suksessfaktor:
– Helt avgjørende, sier Ingvild Haugland Blatt. – Med økte papirkostnader og økte strømpriser – forhold som gjør selve produksjonen av en bok dyrere – er oversetterstøtten kanskje enda viktigere enn tidligere.
– Den er viktig, og tiltagende viktig. En tysk redaktør fortalte at han kun ser på bøker fra Danmark og Norge utenfor Tysklands grenser, fordi disse landene har oversetterstøtte, sier Astrid Dalaker. – Enda viktigere er produksjonsstøtten for illustrerte bøker i disse dager. Kostnadsbildet for papir er kraftig økende, og forlagene bekymrer seg for raskt økende trykkerikostnader.
– Oversetterstøtten er helt vesentlig, sammen med gode rapporter, entusiastiske forleggere, oversettere og scouter, sier Gina Winje i Winje Agency.
– Et sentralt virkemiddel
Agentene møter full forståelse hos Margit Walsø, direktør i NORLA (Norwegian Literature Abroad):
– Oversettelse og oversettere må til for å få norsk litteratur ut i verden. Tilskudd til oversettelse er derfor et sentralt virkemiddel. Midlene er finansiert av Kulturdepartementet og utgjør en viktig post i NORLAs budsjetter, og det er avgjørende å være godt rustet til å møte etterspørselen fra utenlandske forlag som vil gi ut norske bøker. NORLAs budsjett for 2023 er del av statsbudsjettet. Et godt nivå på oversettelsesstøtte, sammen med forutsigbarhet i produksjonsstøtte for illustrerte barnebøker og sakprosa, er virkemidler vi arbeider intenst for å holde oppe og utvikle videre for neste år.
– Hva med året vi nå er inne i?
– Det er for tidlig å konkludere hvordan dette året blir, siden vi har tildelinger igjen, men vi regner med en nedgang fordi det er fortsatt er usikkerhet i flere land. Derfor har vi i høst for eksempel utvidet potten til prøveoversettelser, som vi vet er et viktig redskap i de norske agentenes innsalg overfor utenlandske forlag, sier Walsø, som legger til at totalpotten for oversetterstøtte inneværende år er på samme nivå som i fjor.
Usikre tider gir nedgang
Også i NORLAs tall kan man spore tegn til de usikre tidene internasjonalt:
– Det var en nedgang i antall søknader om støtte i 2021, sammenlignet med året før, selv om agentene rapporterte om noenlunde likt nivå for inngåtte kontrakter. Vi ser at utgivelser er blitt utsatt på grunn av pandemien. NORLA gav i 2021 tilskudd til 521 utgivelser, men det var 634 året før, fordelt på de ulike sjangrene.
