Oversetter mer Tokarczuk

LEMiADEN: Julia Wiedlocha arrangerer sci-fi festival på Blå.

HJEMMEKONTORET: – Jeg savner venner og foreldre og kveldene på Litteratur på Blå, sier oversetter Julia Wiedlocha, som har mer enn nok å gjøre foreløpig.

Korona har endret alles hverdag. Alle forlag har innført hjemmekontor, mens andre, som forfattere og oversettere, ikke opplever så stor, daglig endring: De jobber hjemmefra uansett.

Julia Wiedlocha er oversetter fra polsk til norsk og har nobelprisvinner Olga Tokarczuk på merittlisten. Denne uka fikk hun gladmelding om at hun har fått Statens arbeidsstipend og kan puste lettere ut det neste året.

– Hvor er ditt hjemmekontor (og beskrivelse av omgivelsene)?

– Mitt hjemmekontor forflytter mellom alle rommene i leiligheten med unntak av badet.

– Hva jobber du med akkurat nå?

– Jeg oversetter novellesamlingen Bizarre fortellinger av Olga Tokarczuk og science fiction-klassikeren Solaris av Stanisław Lem.

– Hva bruker du den innsparte reisetiden (til og fra jobb) til?

– Jeg jobber hjemme, men passer på å gå ekstra lange turer med mann og hund.

– Hvilken bok leser du?

– Jeg pleier å lese altfor mange bøker på en gang, men hvis jeg skal velge to, er det Myrbråtenfortellingene av Thure Erik Lund og Lód av den polske sci-fi forfatteren Jacek Dukaj.

– En varm anbefaling blant bøkene du har lest de siste månedene?

– Aldona Kasztans fabelaktige debut Huskeøvelser for viderekomne!

– Godt skrevet: En setning eller avsnitt i en bok, eller diktstrofe, som du setter spesielt stor pris på?

– Favorittsitatet til Janina Duszejko fra Olga Tokarczuks Før plogen din over de dødes knokler: “Everything possible to be believed is an image of truth.” William Blake, The Marriage of Heaven and Hell.

– Hvilken bok skulle du selv ønske at du hadde skrevet?

– The Bloody Chamber and Other Stories av Angela Carter.

– Hva savner du aller mest i disse corona-tider?

– Jeg savner venner og foreldre og kveldene på Litteratur på Blå.

– Hvem i bok-Norge vil du sende stafettpinnen videre til?

– Jeg sender stafettpinnen til en av de norske forfatterne jeg setter aller mest pris på – Gunnhild Øyehaug.