Gjør engelsk-eksplosjonen at forlagene får mer fokus på andre språkområder? Både Dagfinn Møller og Anne Fløtaker tror denne utviklingen påvirker forlagenes veivalg.
Tall fra Forleggerforeningen viser at salg av oversatt litteratur har gått kraftig ned. Samtidig ser vi en økning i omsetningen av bøker på originalspråk, fortrinnsvis engelsk.
Kilder i bokbransjen som BOK365 har kontaktet peker på direkteimport, konkurranse fra tv-serier og strømming samt svekket litteraturdekning i mediene som fire viktige årsaker til den kraftige nedgangen for oversatt litteratur.
– Litt færre engelskspråklige
– Det har vært en stor vekst i markedet for tv-serier de siste årene, og i den konkurransen sliter boka med å trenge gjennom, konstaterer Dagfinn Møller i Cappelen Damm. Han tror også den globale e-handelen har gjort et kraftig innhogg i deler av det gamle markedet for oversatte bøker i Norge.
– Mange nordmenn behersker engelsk godt nok til at noen foretrekker å lese boka på originalspråket. Spesielt når de slik kan få tak på boka på et tidligere tidspunkt, og ikke trenger å vente på en oversettelse, sier Møller.
Han bekrefter at det også har fått direkte konsekvenser for Cappelen Damms egen strategi for oversatt litteratur: Litt færre engelskspråklige og litt større fokus på andre språkområder.
– I tillegg ser vi en tendens til at det blir færre oversatte bøker i mellomsjiktet, og at man satser mer både på den lette underholdningslitteraturen og den mer litterært høyverdige. Både Lucinda Riley og Michel Houellebecq går bra, eksemplifiserer Møller.
Koster halvparten
Også hans kollega i Bonnier Forlag, Anne Fløtaker, merker «engelsk-bølgen» på oversatt-omsetningen:
– Ikke på omsetningen totalt, men for enkelte bøker vi har store forhåpninger til merker vi konkurransen fra såkalt early export edition. Når den norske og engelske utgaven står side om side i bokhandelen, de engelske koster halvparten av den oversatte utgaven og vi lever i et samfunn der mange leser engelsk uten videre problemer er det ikke rart at den engelske utgaven blir foretrukket.
– Hvor mye tror du TikTok-fenomenet har å si?
– Jeg tror at TikTok-bokanbefalingene har en viss påvirkning, men jeg er usikker på om det fører til mer lesning, eller om boka blir like mye et symbol på hvem du er – og noe mer å dele i sosiale medier.
– Intet nytt fenomen
I likhet med Dagfinn Møller, tror også Anne Fløtaker at disse utviklingstrekkene påvirker forlagenes veivalg:
– Det ville være dumt å innbille seg at en slik endring i markedet ikke fører med seg at forlagene endrer på sin strategi. Men samtidig må man huske at dette ikke er et nytt fenomen, sier Fløtaker.
– Så lenge jeg har vært i bransjen har vi hatt den samme konkurransen knyttet til de mest populære titlene. I andre engelsklesende markeder, som for eksempel det nederlandske, har dette lenge vært et stort problem for den oversatte litteraturen. Norske forlag har i stor grad orientert seg mot mange språkområder, noe som sikkert vil forsterke seg ytterligere fremover. Dee siste bøkene jeg har antatt for oversettelse kommer eksempelvis fra finsk, dansk, koreanske og spansk. Men når det er sagt, er jeg sikker på at vi fremdeles vil ha et stort tilfang av engelskspråklige bøker oversatt til norsk. Ikke minst fordi det oftest er når boken kommer i oversettelse at den får interesse i den norske offentligheten.
Redaktører som veivisere
Det er mange faktorer som spiller inn når et forlag skal vurdere om en utenlandsk tittel skal oversettes eller ei. Ikke minst betyr den enkelte redaktørs interessesfære for bestemte land eller regioner en del for de valgene som tas.
– Uansett bransje gjelder vel at ildsjeler betyr mye, konstaterer Asbjørn Øverås. Gjennom sitt arbeid både i Gyldendal og Aschehoug har han selv framstått som nettopp en ildsjel for oversatt litteratur i Norge gjennom mange år. Han konstaterer at det «alltid» har vært mer oppmerksomhet rundt norske forfattere enn utenlandske, og at det gjør arbeidet med utenlandsk litteratur ekstra viktig.
– I et forlag vil spørsmålet om hvilke bøker man skal oversette alltid invitere til kamp. Slike kamper, der alle aspekter ved en oversettelse vurderes, er nødvendige, og redaktørens egen engasjement for en tittel eller sjanger vil kunne få stor betydning for utfallet. Opp gjennom årene har jeg kjempet med nebb og klør for mange bøker. Noen ganger har jeg vunnet og noen ganger har jeg tapt, slik det vel bør være. Noe av det viktigste i denne prosessen er uansett å kunne akseptere et nederlag og gå videre med det samme engasjementet i neste omgang, sier Øverås.
– Interesse og kunnskap hos redaktørene vil alltid ha innflytelse på hva som utgis. Og slik bør det være. Det er derfor vi har redaktører, fastslår Anne Fløtaker.
