– Det er opp til forlaget å avgjøre hva de ønsker å utgi, sier Mathias Lilleengen.
Beskyldninger om kontraktsbrudd, pengekrav manglende informasjon, er blant ingrediensene i en betent konflikt mellom Arve Juritzen og hans tidligere forfatter Lene Lauritzen Kjælner, omtalt i VG fredag. Også forlaget Pioner, som Juritzen Forlag ble omdøpt til etter at Stordalen-forlagene nylig kjøpte dette opp, er trukket inn i konflikten.
Det er ingen hemmelighet at uroen blant Juritzen-forfatterne har økt, etter hvert som nøkkelmedarbeidere forsvant fra forlaget. I tillegg til Lene Lauritzen Kjølner, skal Ingegjerd Henriksen, Hedda Tollefsrud og Lisbeth Pettersen ifølge VG ha kontaktet Forfatterforeningen for bistand til en oppklaring i saksforholdene.
«Har ombestemt seg?»
– Da jeg leste i en pressemelding at forlaget var kjøpt opp av Strawberry Publishing, trodde jeg et øyeblikk at jeg var med over til nytt forlag, sier krimforfatter Lene Lauritzen Kjølner til VG, som i utgangspunktet Hun satt i en flerboksavtale med Juritzen. Ifølge forfatteren skulle hennes roman «Sort gryte» vært lansert i innbundet format denne måneden.
– Jeg synes det er vanskelig å forstå hva hun vil, for hun sa selv opp avtalen på mail før jul. Mulig hun har ombestemt seg nå som forlaget ble solgt til Stordalen, uttaler Arve Juritzen til VG.
Strawberry-forlegger Magnus Rønningen melder at de ikke ønsker å videreføre Lene Lauritzen Kjølners forfatterskap «av flere årsaker».
Overtar utgitte titler
Mathias Lilleengen (bildet), advokat/partner hos Bing Hodneland, har i en årrekke jobbet med denne type problemstillinger – blant annet for Forleggerforeningen. Han understreker at han ikke kjenner detaljene i Lauritzen Kjølner-saken, og derfor uttaler seg på generelt grunnlag:
– Hva som skjer med forfatterkontraktene ved et oppkjøp vil avhenge av hva slags oppkjøp det er snakk om og hva som konkret er avtalt. Hvis et forlag kjøper et annet, overtar man ofte alle utgitte titler. «Normalen» i Europa er at forfatter og andre rettighetshavere må akseptere at et nytt forlag trer inn, men i noen kontrakter, særlig amerikanske, kan forfatter ha en åpning for å komme seg ut av kontrakter ved et oppkjøp, sier Lilleengen til BOK365. – For nye, fremtidige utgivelser er det selvfølgelig opp til forlaget å avgjøre, med mindre forlaget velger å tre inn i selgende forlags avtaler om fremtidige utgivelser.
– Færre langvarige kontrakter
– Mitt inntrykk er at det blir færre langvarige kontrakter om fremtidige utgivelser. Som regel avtales det opsjoner med rett, ikke plikt, for forlaget, og heller ikke plikt for artist å skape. I musikkbransjen har vi jo hatt noen mye omtalte platekontrakter med store internasjonale artister om fremtidige utgivelser, noe ganger beskrevet som «slavekontrakter» fordi artisten har forpliktet seg til å skape musikk. Noen av disse avtalene er jo blitt erklært som ugyldige. Jeg vil ikke nødvendigvis anbefale å binde opp musikere eller forfattere til fremtidige utgivelser, med mindre det er relativt konkrete planer for slike utgivelser, for eksempel at rammen for en bokserie allerede er lagt.
Lukrativ backlist
– En del backlist-avtaler blir avviklet ved at det nye forlaget gir rettighetene tilbake til forfatter/rettighetshaver.
Men av og til kan backlist-porteføljen ha enorm verdi. Da Jørn Lier Horst brøt med Gyldendal, for å starte sitt eget forlag Capitana under Stordalen-paraplyen, ble Gyldendal sittende på Horsts tidligere utgivelser. De siste par årene har de ikke vært uvanlig at Jørn Lier Horst har sittet med ti av de femten mestselgende barne- og ungdomsbøkene. Slikt blir det penger av.
Ikke populært
VG har sett mail-oppsigelsen fra Lene Lauritsen Kjølner til Arve Juritzen, men Kjølner sier til avisen at selv om det er riktig at hun og Arve ble enige om å gå hvert til sitt i høst, så ble de aldri enige om vilkårene. Partene strides om pengekrav knyttet til Lene Lauritsen Kjølners exit fra forlaget.
– Vil en forfatter ut av en kontrakt, vil forlaget i utgangspunktet kunne kreve forskudd tilbakebetalt. Men slike krav er det sjelden populært å forfølge. Gjennom mange år i bokbransjen, kan jeg ikke huske mange slike saker, sier Mathias Lilleengen til BOK365.
