– Ønsker størst mulig nedslagsfelt

TORGEIR HUSBY: – Det virker som om mange av og til glemmer at et forlag er en kommersiell bedrift.

De ledende mediene får de største – og første – biffene når forlagene står ved grillen. Men det er altfor mange biffer og grillpølser ingen vil ha.

I forlengelse av sperrefrist-problematikken, som Bok365 nylig omtalte, lurer også spørsmålet om krav på eksklusivitet. Det er helst knyttet opp mot større kjendis-intervjuer, men i noen tilfeller kan tematikk og forfatternavn aktualisere problemstillingen også rundt en bokutgivelse.

I Bok og samfunns temanummer om litteraturkritikken, ventilerte Bergens Tidendes kulturredaktør Frode Bjerkestrand sin frustrasjon. Han mente forlagene lenge drevet med en forskjellsbehandling ved å prioritere store Oslo-medier foran de regionale.

– Vanskelig å styre unna

Gyldendals markedssjef Astrid Snipsøyr medgir at det kan være en forskjell på de store og de ikke fullt så store:

– Vi velger mediene med størst nedslagsfelt hvis det er stor interesse for et prosjekt, sier Snipsøyr.

– Forstår du enkelte mediers frustrasjon over at de attraktive sakene havner eksklusivt hos større medier mediene som VG, Aftenposten, NRK og Dagbladet, og at det er mindre motiverende «å komme diltende etter»?

– Det er forståelig, men vanskelig å styre unna. En demokratisk fordeling av gode saker til mediene på noenlunde samme tid, er selvfølgelig ønskelig, men utfordrende å gjennomføre i praksis, sier Snipsøyr, som understreker at ett valg ikke utelater supplerende saker:

– Det står ikke i veien for nye innfallsvinkler på saken, boken og forfatteren andre steder.

– Er en kommersiell bedrift

KNIVER OM OPPMERKSOMHETEN: Eline Willumsen.

– Det virker som om mange av og til glemmer at et forlag er en kommersiell bedrift. Vi er avhengige av at bøkene får et godt avtrykk i mediene for å sikre godt salg. Da er det selvsagt at de største mediene prioriteres, sier markedssjef Torgeir Husby i Press. – Men mitt inntrykk er at mange forlag prøver å finne egne vinklinger for mindre medier, slik at de har mulighet for å komme samtidig med eget stoff. Ofte er det en fordel for boksalget hvis det kommer oppfølgingssaker i ukene etter lansering, så egentlig bør forlagene være mer oppsatt på å få spredd stoffet utover.

Eline Willumsen i Pax kan forstå både forlagenes valg og eventuell frustrasjon i mediene:

– Vi i forlagene kniver så hardt om oppmerksomhet og omtale, og vi ser at det å få en god anmeldelse i en større avis er direkte utslagsgivende på salget. Da skjer det også mer av seg selv, fordi den er lest av flere.

– Ønske fra media

MENER DET ER MULIG Å TEKKES FLERE: Anne Iversen.

– Her må man skille mellom anmeldelser og intervjuer. Mens anmeldelsene har en sperrefrist som gjelder for alle, er det vanlig å gi utvalgte riksdekkende medier eksklusive intervjuer. Dette ønsket kommer fra media og i enkelte tilfeller er det hensiktsmessig for oss å gå inn på en slik avtale for å sikre at boken får oppmerksomhet, noe som ikke er en selvfølge, sier Anne Iversen, informasjonssjef i Vigmostad & Bjørke. Også hun understreker at det er mulig å tekkes flere, bare man har en konstruktiv tilnærming:

– Min erfaring er at det ofte lar seg gjøre å kombinere et større intervju i for eksempel VG eller Dagbladet og en regionavis som BT, dersom forfatter eller tema har en åpenbar link til regionen – så lenge sakene publiseres parallelt.

Unike vinklinger

ALEXANDER HENRIKSEN: – Aldri gøy å dilte etter. (Caroline Andersson)

– Vi opplever ofte et krav om eksklusivitet. Det er ikke ideelt, men det er attraktivt med god og synlig plass i medier som når bredt ut. Samtidig er det mange flater å publisere på og mange dyktige journalister der ute, så det er alltid mulig å lage unike vinklinger, sier Jan Swensson.

Strawberry-sjef Alexander Even Henriksen kan forstå enkelte mediers frustrasjon, men understreker også at det er mange veier rundt:

– Å dilte etter noen er aldri gøy. Men lokalaviser, bransjemagasiner og andre mediekanaler har muligheten til å skrive andre saker enn det de store riksmediene tar. Det er ikke alltid at en forfatter bare kan snakke om det VG eller de større avisene skriver om. For eksempel på sakprosa er det et hav av innfallsvinkler på dagsaktuelle saker om forlagene gjør en god nok jobb i innsalget og journalistene tar seg tid til å lese boka.

Verre før?

MENER DET VAR VERRE FØR I TIDEN: Jan Zahl (Foto: Jarli & Jordan)

Jan Zahl, som også sitter i en regionavis, deler ikke frustrasjonen til BT-kollega Frode Bjerkestrand. Stavanger Aftenblad-journalisten ser ikke dette som noe problem i dag, men gir Bjerkestrand litt rett i at det historisk kan ha vært slik:

– Men da snakker vi helst om den tiden bøker bare fantes fysisk. Da var det ikke uvanlig at Stavanger Aftenblad måtte vente på posten et par dager før vi fikk boka, fordi forlagene ikke tok sjansen på å sende den før utgivelsesdato. Skulle vi ha den på samme dato som Oslo-mediene måtte vi derfor troppe opp hos forlagene i Oslo, sier Zahl og fortsetter:

– Selv om vi kanskje har opplevd forskjellsbehandling også i moderne tid, er det sjelden, og helt klart langt sjeldnere enn før. Situasjonen er blitt en helt annen nå som bøkene er elektronisk tilgjengelige.

– Viktig å være først

CAMILLA NORLI: – Det er viktig å være først (foto: VG)

Skal vi tro journalistene vi har snakket med er spørsmålet om eksklusivitet eller ei av underordnet betydning.

– Hvordan vi forholder oss til dette kommer an på både bok og forfatternavn. Vi sier ikke nei til et Knausgård-intervju bare fordi «alle andre» skal intervjue, for å ta et eksempel. Men generelt kan jeg si at det er viktig for VG å være først med nyheter – også på kulturfeltet, sier Camilla Norli, bokansvarlig i Norges største avis.

Anne Cathrine Straume understreker at NRK befinner seg i en spesiell situasjon. Mens «eksklusivitet» er noe P2s litteraturredaksjon «ikke bryr seg med», kan det derfor være av stor betydning for noen tv-programmer.

Et skifte fra lanseringsintervjuene

Cecilie Asker i Aftenposten mener problemstillingen uansett har mistet mye av sin relevans ved skiftet vekk fra de gamle, klassiske lanseringsintervjuene.

– Da var kampen om eksklusivitet mye hardere. Nå gjør vi langt færre lanseringsintervjuer. I dag handler det mer om debatt og trender, og vi er mer opptatt av eksklusivitet rundt et tema enn person. Dette skiftet er også en medvirkende årsak at vi har satt mer fokus på sakprosa.

– At kampen om eksklusivitet blir mindre når temaer og ikke personer står i fokus høres logisk ut. Det samme gjelder om man har et annet geografisk fokus, påpeker Jan Zahl i Stavanger Aftenblad:

– Vi har sjelden opplevd eksklusivitet som et problem. Det skyldes delvis at vår dekning av litteratur ofte har vært knyttet til vårt dekningsområde, og her er det liten konkurranse. Det som har irritert oss mest i forhold til forlagene er heller de gangene vi har villet lage saker på folk fra Stavanger, men ikke fått tilgang på dem. For å få forfatterne i tale, har forlagene krevd at vi måtte ta turen til Oslo. Det er som om forlagene måtte legge lanseringen til Oslo og samle all aktivitet der, bare for å vise hvor store de var.

Er blitt mye tøffere

Et aspekt er når der en brennhet bok eller forfatter alle vil ha, som bare én får først. Men dette er ikke medie-hverdagen verken i forlagene eller i budsjett-strevende kulturredaksjoner. Virkeligheten er mer preget av bøker og forfattere alle kan få, men ingen vil ha:

– Det å få frem en ukjent utenlandsk forfatter er nesten ikke mulig i disse dager, selv om vi kan «friste» med digital mulighet for intervju, eksklusivitet eller annet, sier salgs- og markedssjef Eline Willumsen i Pax. – Før korona fikk vi forfatteren hit, til Oslo og Norge og kanskje særlig i forbindelse med en festival eller et fysisk lanseringsarrangement, og da var det mye enklere å få til ett intervju eller omtale. Vi blir i flere medier møtt med at dette ikke vil gi nok «klikk» og da ikke aktuelt av den grunn, den biten er blitt mye tøffere, sier Willumsen.

Torgeir Husby kjenner igjen denne situasjonsbeskrivelsen:

– Det er så å si umulig å få oppmerksomhet rundt en oversatt roman fra 15. august og til jul. Og fler og fler av de største mediene prioriterer kjendisbøker framfor interessante bøker. I tillegg mener jeg at anmeldelser nedprioriteres, selv om flere mediehus påstår noe annet.

Strever med bok to og tre

– Det mest utfordrende er generelt å få fokus på smal skjønnlitteratur, lyrikk, underholdningslitteratur og barne- og ungdomslitteratur, og dette er nok blitt enda litt vanskelige de siste årene. Innen sakprosa er det enkelte sjangre som sjelden får anmeldelser – fakta, håndarbeid, hobby og mat, men hvor det kan være store muligheter for intervjuer og reportasjer i tv, radio, helgemagasiner og ukepresse, sier Astrid Snipsøyr, og legger til: – Bredere skjønnlitteratur og krim av kjente forfattere, er det fremdeles stor interesse for. Det gjelder også innen sakprosa: biografier, historiske titler, true crime og kjendis/influenser-sjangeren.

– Det er vanskeligere enn før å få redaksjonell dekning av forfattere som kommer med bok to og tre. Men vi i som driver med sakprosa er også i en unik posisjon der pressen er interessert i mye av det vi gir ut. Det virker som flere redaksjoner jobber mer systematisk med å dekke sakprosa enn tidligere.

Knappere ressurser

Anne Iversen svarer slik når vi etterspør hvilke områder det er mest krevende å få redaksjonell dekning og anmeldelser på i dag:

– Det er fristende å svare: på alle områder! Vi merker godt at redaksjonene har knappere ressurser enn før og at nåløyet blir stadig trangere. Mediene går ofte i flokk og det er primært de store etablerte forfatterne som legger beslag på den lille spalteplassen som er. Da blir det vanskelig å nå gjennom både med debutanter og mer erfarne forfattertalenter, hvis ikke navnet er kjent fra før eller de har en helt spektakulær historie å fortelle fra eget liv.

 

 

20 Delinger