– Flaggbrenninger tok meg til tastaturet

Kim Torrejas debuterte som forfatter med boka «Jævla hetero» på Cappelen Damm i mars.

– Kort fortalt: hva handler boken din om?

– Boka handler om hvordan det er å vokse opp som heterofil i et homofilt samfunn. Den følger niendeklassingen Ask, som får en ny jente i klassen og merker at det begynner å røre seg noe ukjent inni ham.

Kim Torrejas:
Jævla hetero

Ungdomsroman
Cappelen Damm
168 sider

– Hvorfor skrev du akkurat denne boken? 

– Som ungdom lette jeg febrilsk etter skeiv litteratur på skolebiblioteket, men fant nesten ingenting. Engasjementet mitt skjøt fart da daværende barne- og likestillingsminister Solveig Horne stilte seg kritisk til skeive fortellinger i bøker for barnehagebarn.

Siden den gang har jeg vært aktivt engasjert i tematikken, blant annet gjennom en bachelor om heteronormativiteten i klasserommet og en master om hvordan man kan tematisere seksualitet og fremme interkulturell forståelse i undervisningen.

Samtidig opplevde det skeive miljøet flere angrep, som terroren på nattklubben Pulse i Orlando og senere på London Pub i Oslo. Flere skoler og kommuner har innført forbud mot regnbueflagg og det har vært flere flaggbrenninger. Det tok meg til tastaturet. Boka ble min lille motdemonstrasjon, og samtidig en måte å gi ungdommene en historie jeg selv savnet da jeg var yngre.

– Hvor kom inspirasjonen fra?

– Dels fra arbeidet mitt i skoleprosjektet RESTART, hvor jeg reiste rundt og snakket med elever om kjønns- og seksualitetsnormer, og dels fra studiene. Jeg analyserte blant annet boka «Simon vs the Homo Sapiens Agenda», særlig en scene der de snur perspektivet og spør: «Hva om heterofile også måtte komme ut av skapet?»

– Har du alltid hatt en forfatterdrøm? 

– Jeg har alltid hatt mye fantasi og skriveglede. Opp gjennom årene har jeg notert ned utallige idéer, men bare noen få har blitt til bokmanus.

– Hvordan føltes det å endelig kunne kalle seg selv forfatter?

– Helt surrealistisk! Jeg måtte nesten holde boka i hånda før jeg trodde ordentlig på det. Det er skikkelig stas!

– Hva leser du helst selv? 

– Jeg leser litt ulike sjangre. Som lærer har jeg lest en del barnebøker, blant annet av David Walliams og Maja Lunde. Innenfor ungdomslitteratur leser jeg mest oppvekstromaner, gjerne av Becky Albertalli, Adam Silvera, Alexander Kielland Krag og Monika Steinholm.

To store forbilder er Åse Røthing og Stine Helena Bang Svendsen. De har blant annet skrevet fagboka «Seksualitet i skolen».

– Hva er det beste skrivetipset du har fått på veien til å bli forfatter?

– Å lage en tidslinje for hele boka, og plassere karakterene langs den. Det hjelper meg med å se hvem som får for lite plass, og når de burde være enda mer fremtredende.

– Beskriv din skriverutine? 

– Jeg har gjerne skriveøkter på 6-7 timer om gangen for å komme i «flow», som regel etter jobb og i helgene. Også pleier jeg å spille av opplesning av manuset for å høre at språket og dialogene flyter.

Når skrivesperren melder seg, går jeg en tur for å lufte hodet, gjerne med lydbok eller podkast på øret. Eller tar en spontan skriveutflukt! Jeg har for eksempel tatt toget til Stockholm og sittet på Kulturhuset Stadsteatern, hvor jeg har skrevet i timesvis mens jeg har kikket ned på folkelivet på torget.

– Er det noen andre bøker du personlig gleder deg til i år?

– De første jeg skal lese er «I morgen og i morgen og i morgen» av Gabrielle Zevin og «Skjerm barna» av Maja Lunde.

– Hva vil du at leserne skal sitte igjen med etter å ha lest boka di?

– At de har kost seg med en feelgood ungdomsbok, og kanskje fått en tanke eller to om hvordan det kan være å være skeiv i et heteronormativt samfunn.

– Boka kom på bestselgerlisten i forrige uke. Det er utrolig stas! Jeg håper boka når ut til skolene, samtidig som den også passer godt for voksne lesere.

– Har du noen planer for «den vanskelige andreboka»?

– Masse! Jeg har allerede notert mange ideer til en mulig «Jævla hetero 2» og har flere skisser til helt andre bøker jeg vil skrive.