Nå er det duket for Bokloven 2.0.
For andre gang på ett tiår er en boklov vedtatt i Stortinget. Første gang var i regi Stoltenbergs andre regjering (Ap/SV/Sp) i 2013, før den ble den Solberg-regjeringen skrotet den etter valget samme høst. Nå, ti år senere, og knappe to år etter Annette Trettebergstuen overtok nøkkelkort fra forgjenger Abid Raja, ble bokloven stemt igjennom av de folkevalgte.
Klokken 15 i dag foregikk voteringen over «Prop. 82 L – Lov om omsetning av bøker», også kjent som bokloven, i Stortinget. Det var ikke mye spenning knyttet til hva utfallet av voteringen kom til å bli, men det må like fullt kunne kalles et historisk øyeblikk for bok-Norge.
Voteringen endte med 66 stemmer for og 34 stemmer imot.
Svært ønsket og svært kritisert
Selv om mange i bokbransjen er fornøyd med at Norge endelig virker å få en boklov, og at alle bransjeaktører da må forholde seg til de samme spillereglene, er det også rettet kritikk mot lovproposisjonen.
Fastpris på læremidler, levering til strømmetjenestene, normalkontrakten, bibliotekenes ønske om å kjøpe lydbøker og e-bøker til samme prinsipp som fysiske bøker og avansereguleringen har vært, og er, noen av de største diskusjonsmomentene i den nye bokloven.
Forleggerforeningen er svært bekymret over situasjonen for studenter, norsk fagspråk og små forlag, når også faglitteratur blir omfattet av fastprisen. Bonnier-sjef Alexander Even Henriksen i Bonnier mener at Kulturdepartementet med den nye bokloven gir strømmetjenestene «totalt fripass», mens Bokhandlerforeningen vil skrote avansereguleringen. For å nevne noe.
Kritikken har i stor grad vært knyttet til lovens uavklarte elementer, flere vesentlige detaljer skal nemlig først avklares i forskriftene. Siste ord er altså ikke sagt i sagaen om Bokloven 2.0 – og i enda større tempo enn med lovproposisjonen må regjeringen komme frem til frem forskriftene, før bokloven etter planen skal i tre i kraft 1. januar 2024.
