ANMELDT: Jussi Adler-Olsen er aktuell med ellevte bind i sin krimserie om Avdeling Q. Det er også den første han ikke har skrevet selv.
Den danske suksessforfatteren har fått en uhelbredelig kreftdiagnose, men i stedet for å nedlegge den lille etterforskningsavdelingen Q har han gitt pennen videre til journalist- og forfatterparet Line Holm og Stine Bolther i årets nye krimroman «Døde sjeler synger ikke».
At populære serier fortsetter etter forfatterens død er ikke helt uvanlig, med Stieg Larssons «Millenium»-serie som et noenlunde nylig eksempel. De tre bindene med Lisbeth Salander som var utgitt ved den svenske forfatterens død i 2004 er nå blitt til åtte bøker, med David Lagerkrantz og Karin Smirnoff som forfattere av de fem utgivelsene etter Larssons død.
Derimot er det nokså uvanlig at en bokserie fortsetter mens hovedforfatteren fortsatt er i live, slik som i tilfellet med Jussi Adler-Olsen. Ifølge et intervju med danske DR skal det være den 74-årige forfatterens egen idé å gi Avdeling Q videre til Holm og Bolther, slik at den kan ha fortsatt liv også etter hans død.
Adler-Olsen litt på sidelinjen
Jussi Adler-Olsen, Line Holm, Stine Bolther:
Døde sjeler synger ikke
Kagge forlag
493 sider
Erik Krogstad
Alle tre står oppført som forfattere til «Døde sjeler synger ikke», men Adler-Olsen har i intervjuer vedgått at hans rolle mest har vært som en slags redaktør med rettepenn. Han har vært med på idéskaping og kvalitetssikring, og han har hele tiden hatt vetorett. Men det skal være Line Holm og Stine Bolther som har skrevet hele boka.
Det er de som tar den internasjonale storsuksessen med politietterforsker Carl Mørck og Avdeling Q (utgitt i 40 land, 27 millioner solgte) over i en ny æra. Og det gjør de like godt ved å pensjonere Mørck og gi ham et nytt liv som forfatter. Hans bøker tar utgangspunkt i noen av de «kalde sakene» Avdeling Q, fra sin bortgjemte plass i kjelleren, har jobbet med og nøstet opp.
Mystisk telefonsamtale
Som erstatter for Mørck får hans to tidligere kolleger Rose og Assad en ny medarbeider, den fransk-danske politibetjenten Helena Henry. Men når forfatter-Mørck er på et signeringsoppdrag i en bokhandel og får overlevert et mystisk lydopptak fra en kvinne, blir hans nysgjerrighet tent.
Lydopptaket med desperate rop om hjelp tyder på et ran eller overfall i et hjem. Mørck oppsøker sin gamle avdeling, med ansvar for å se nærmere på henlagte og uoppklarte saker, og oppfordrer dem til å sjekke saken litt nærmere. Og med datoen for lydopptaket til hjelp, klarer de å sirkle inn en hendelse der en eldre mann forsøkte å drepe sin eldre kone før han tok sitt eget liv. Det er i hvert fall hva etterforskningen konkluderte. Men dersom opptaket faktisk er knyttet til den hendelsen, var det kanskje ikke selvmord likevel, men mord?
Brutalitetens dynamikk
Men før etterforskerne i avdelingen for kalde saker kan begynne å nøste i dette, blir leseren allerede i første kapittel tatt tilbake til 1989. Til en gutteskole for spesielt talentfulle sangere i alderen 10-13 år, der rivalisering og kamp om den store solistrollen gjør skoletilværelsen til alt annet enn harmonisk.
Under et leirskolebesøk sporer det helt ut. Psykisk mobbing eskalerer til fysisk mishandling, der brutalitetens og gruppepressets dynamikk får skjebnesvangre følger for det stakkars offeret.
Moralske refleksjoner
At det går noen tråder derfra til den videre handlingen i boka er opplagt for leseren, men naturlig nok mer skjult for etterforskerne. Mens de (i begynnelsen) famler litt i blinde, får leseren gjennom de korte kapitlene knyttet til de ulike karakterene, følge utviklingen på nært hold.
Vi blir med dem der de måtte dra, og vi blir med dem inn i deres indre tankeverden. Og underveis forgrener plottet med det mistenkelige dødsfallet seg til også å omfatte sprengning av en campingvogn og en fiskebåt, foruten utpressing av en politiker og trøbbel for en privat helseklinikk.
Det gir samtidig forfattertrioen anledning til å reflektere over konsekvensene av knuste drømmer og moralske spørsmål som svik, skyld og ansvar – og hvor lenge vi kan holdes ansvarlige for gamle gjerninger.
Tro Adler-Olsens univers
De ulike trådene og sidesporene spriker lenge, før de rutinert samles og nettet langsomt strammes i en spenningsdrevet oppløsning i klassisk Adler-Olsen stil.
For med unntak for pensjoneringen av Mørck har det nye forfatterparet Holm og Bolther vært nokså tro Adler-Olsens univers. Med et rett fram språk som ikke alltid passer i det offentlige rom, mens motsetningene råder og sarkasmene hagler både i politihuset og samfunnet utenfor. Ofte med en humoristisk snert og treffsikkerhet som fornøyer.
Kunne strammes inn
Men også i et såpass stort omfang at undertegnede tror at boka kunne tjent på litt mer tilbakeholdenhet på dette punktet. Fra før hadde vi jo Assad som trøbler litt med språket og forståelsen og bruken av ordtak. Nå har vi i tillegg fått Helena som gjør Assad rangen stridig med hensyn til språklig usikkerhet. Her kunne Adler-Olsen, Holm og Bolther med fordel strammet inn! (Og spart noen sider i bare farta).
For trofaste lesere av Jussi Adler-Olsen er det sikkert betryggende å oppleve at Line Holm & Stina Bolther klarer å forvalte den aldrende forfatterens univers så pass godt. Men kan være at de ved neste korsvei tør å løsrive seg litt mer. Litt nytt blod og noen nye grep kan gavne Avdeling Q.
LEIF GJERSTAD
