Ny diktsamling på Valentinsdagen

Victoria Dalsberget
Victoria Dalsberget (foto: Eigil Korsager)

Nå er den treffsikre poteten Victoria Dalsberget på banen igjen med ny diktsamling – i betimelig tid opp mot Valentinsdagen.

Den unge poeten ble kun forbigått av instapoet og artist Trygve Skaug på lyrikktoppen i fjor. Og nå er Dalsberget klar med oppfølgeren. På Valentinsdagen mandag 14. februar kommer Du og jeg – en samling dikt om forelskelse, kjærlighetssorg og varig kjærlighet.


Victoria Dalsberget

Debutboken hennes, Du er nok (Vigmostad & Bjørke), ble Norges nest mest solgte diktsamling i fjor. Dalsberget er nå klar med oppfølgeren. På Valentinsdagen mandag 14. februar kommer Du og jeg (Vigmostad & Bjørke) – en samling dikt om forelskelse, kjærlighetssorg og varig kjærlighet.

Flere av diktene har vært publisert på forfatterens Instagramkonto enkel_poesi, som har over 53 000 følgere. Der deler hun jevnlig dikt folk både liker og deler – i ren gjenkjennelsesglede.

I den første boka dreide det seg om kroppsfokus, dårlig selvbilde og manglende selvtillit. Denne gangen er det kjærlighet hun dypper pennen i. Både kjæresteforhold, brudd og påfølgende kjærlighetssorg – samt nytt håp – får plass.

– Jeg har skrevet dikt siden sjuende klasse, jeg skrev dikt i stedet for dagbok. Det aller første diktminnet stammer fra da jeg var på leirskole og lå under dyna og skrev dikt. Det jeg skrev skulle hjelpe meg til å ta vare på minner, stemninger og opplevelser, sier Dalsberget til NTB.

Var anonym

 I 2015 opprettet hun en instagramkonto, og snart fikk hun mange følgere. Men Dalsberget var anonym poet fram til 2018.

– Jeg vet ikke hvorfor jeg holdt meg skjult, kanskje har det med dagbokaspektet å gjøre, at det føltes litt sårbart å «stå fram». Men det kom til et punkt der jeg følte for å eie dette, på den måten kan jeg kanskje skape enda mer nærhet til folk som kjenner seg igjen i diktene.

– Dikt er jo også som enhver annen skjønnlitteratur, der absolutt ikke alt man skriver er selvopplevd – eller handler om forfatteren. Jeg blir inspirert av andre folks opplevelser, eller jeg kan skrive helt fritt og bare ta utgangspunkt i et ord. Jeg leser mye, noe som også inspirerer meg, og ofte leser jeg bøker for barn og unge slik at jeg fortsatt kan være i kontakt med den yngre siden i meg, forteller hun.

Dalsberget sier videre at dersom noen tenker at hun kun skriver om seg selv, så gjør det egentlig ikke så mye. Vi har jo følelser alle sammen, understreker poeten – som gjerne vil være en motvekt til alt det kyniske og stygge du kan møte på i sosiale medier.

– Det er mye mørkt som florerer der, sier dama som til daglig jobber som lærer – og som for tiden tar en master i spesialpedagogikk. – Det går helt fint å kombinere jobben som lærer med å skrive dikt og være instapoet. Jeg opplever det litt som beslektet, på begge arenaene får jeg engasjere meg for ungdom, og nå ut til dem. Det brenner jeg for, slår hun fast og understreker at hun ikke opplever diktersiden som slitsom eller som noe som tar krefter fra henne.

– Det er givende og noe jeg har stor glede av. Det er rett og slett en kjær hobby.

Ensomhet i pandemiens tid

 Men ikke alle får like mye oppmerksomhet for hobbyen sin, og all responsen har vært en skikkelig overraskelse for Dalsberget.

– Jeg har fått utrolig mange fine og sterke tilbakemeldinger fra folk som har funnet trøst i diktene, sier poeten – som har måttet stå i det å få høre fra folk som har det skikkelig vanskelig. Men det at folk tar kontakt med henne, for å fortelle at hun har utgjort en forskjell midt i noe vondt, har vært alt annet enn plagsomt, forsikrer hun.

– Jeg er tydelig med leserne om at jeg ikke er noen hjelpeinstitusjon. Men jeg kan lytte, og det å lytte er noe jeg har med meg fra læreryrket, sier hun, og håper hun har vist fram at dikt ikke trenger å være kompliserte, noe som kun er forbeholdt beleste litteraturkjennere.

– Man kan si det veldig enkelt, men likevel oppleve at poesi og litteratur har en kraft i seg som når fram – og beveger. Jeg husker at jeg et år som ungdomsskoleelev hadde en sånn kalender med daglige visdomsord eller dikt. Det satte liksom tonen for dagen, når jeg flippet over til neste ark var det alltid noe der som traff og hadde en effekt på meg.

– Er det slik at vi trenger dikt nå mer enn noensinne, etter lange tider med nedstenging og følelse av isolasjon?

– Det kan godt hende, for jeg ser at den fysiske ensomheten bare forsterker den emosjonelle ensomheten. Det er mulig at verden er kommet nærmere, og at vi kan følge med på hele verden via telefonen vår. Men jeg tror ikke det gir oss en følelse av mindre ensomhet, det er nok heller tvert imot.

 

22 Delinger