LYRISK: November er måneden som passerer i sakte film..
Vi har i flere år hatt ambisjon om å gjøre Henrik Nordbrandts dikt Året har 16 måneder like kjent her hjemme som det er i Danmark.
Les: Året har 16 måneder
Beskrivelse av årets 11. måned får vi også hos Inger Hagerup. I en av se senere utgavene av Poesiringen skriver Unni Marion Salmila til poesiredaktør Arild Vedvik:
Litt trist om november i dette diktet av Inger Hagerup, men talende. November er en måned det ikke skriver mange hyllingsdikt om, som de andre av årets måneder. Her øst i Finnmark hvor jeg bor, gledes vi over himmelens vakre fargespill på denne årstiden. Det er ren visuell poesi, fra Nordlys til rødt, rosa, gull og forskjellige blåtoner i Vårherres fargepalett. Mørketiden vi snart går inn i, kalles «Blåtia» med rette. Ei tid med mye hjemmehygge, og «lys i husan».
Håper du har plass til diktet fra samlingen «Jeg gikk meg vill i skogene» fra 1939.
Plass blir det også her på Bok365, Marion. November er en måned «som ikke håper lenger».
Vi skal imidlertid snart hente Hagerup tilbake – bare det blir adventstid.
NOVEMBER
November er en gammel kvinne
som ikke håper lenger.
Da solen, den veldige elsker, forlot henne,
trakk hun en grå kjole over sine magre skuldrer,
og hennes ansikt ble strengt av ensomhet.
November er en gammel kvinne
som angrer.
Hylende rev hun høstens siste blomster av håret,
så bøyde hun sine visne knær
for stormens salmesang.
November er en gammel kvinne
som ingen vil gi husrom.
Høsten stengte sin dør for henne med en isnøkkel,
og nå banker hun forgjeves med skjelvende fingrer
på vinterens lukkede port.
Inger Hagerup
