Norges 50 største forlag

Her finner du oversikten over 2022-regnskapene til våre 50 største forlag.

Oversikten viser at markedskonsentrasjonen er like sterk som før. Dette til tross for kapitalsterke svenske Bonnier og danske JP Politikens sterke satsninger i det norske bokmarkedet.

Ved inngangen til 2023 stod de «fire store» forlagene (Cappelen Damm, Gyldendal, Aschehoug, samt Vigmostad & Bjørke) for litt over 80 prosent av de samlede forlagsinntektene her i landet.

Samlet økte i 2022 omsetningen i forlagene med litt under 10 prosent. Samtidig falt driftsmarginene fra 8 prosent i 2021 til 6 prosent i 2022 (justert for Vigmostad & Bjørkes avsetning av nesten 100 millioner kroner i gebyrer til Konkurransetilsynet).

Oligopol med fare for misbruk

Økonomer regner markedskonsentrasjoner på 80 prosent for fire store aktører som et oligopol. Et oligopol betyr at aktørene alene er så store at de står i fare for å misbruke sin markedsmakt i konkurransen med mindre og mer ubetydelige aktører. Problemet aksentueres ved at de store forlagene er vertikalt integrert nedover i verdikjede. Cappelen Damm eier 50 prosent av landets ledende strømmetjeneste, Storytel. Gyldendal eier ARK, samt halvparten av strømmetjenesten Fabel, Aschehoug innehar kontrollen over Norli, samt den andre halvparten av Fabel.

Vigmostad & Bjørke eier campus-bokhandlerne i Akademika-kjeden.

Erkjennelsen av markedsmakten innen bokbransjen har medført at Konkurransetilsynet har fulgt bokbransjen med argus-øyne de siste årene.

Forskjell mellom lærebøker og allmennbøker

De relativt greie, med unntak for Vigmostad & Bjørke, driftsmarginene for de fire store forlagene i 2022 hadde sammenheng med fagfornyelsen for grunn- og videregående skole, som ble innledet i 2020. Ser vi på markedsandelene for skole- og lærebøker, nærmer de «fire store» seg full pott med sine totalt 98 prosent. Kun ett fåtall mindre forlag konkurrerer i disse segmentene.

Samlet omsatte «de fire» for 1,9 milliarder kroner i skole- og lærebøker.

De resterende delene av bok- markedet er det som kalles allmennbok. Herunder hører sakprosa, skjønnlitteratur, pocket- og e-bøker, samt strømmeinntekter. For enkelhets skyld inkluderer vi også andre inntekter (direkte salg med mere).

Her ser vi at markedskonsentrasjonen er betydelig lavere enn for skole- og lærebøker.

Tallene betyr at 46 andre forlag konkurrerer om en omsetning på til sammen rundt 900 millioner kroner.

I store tall og med bred pensel, betyr dette at entrer du som bokkjøper en bokhandel, dagligvarebutikk, nettbokhandel eller strømme- tjeneste, er det litt under 1/3 sjanse for at du bruker pengene på ei bok fra Cappelen Damm. Videre 1/3 for at boka kommer enten fra Gyldendal, Aschehoug, eller Vigmostad & Bjørke. Den siste drøye tredjedelen fordeler seg dermed på alle øvrige førtitalls forlag man finner i bokhandelen, inkludert Bonnier, Kagge og Frisk.

Kort om «de fire»

Cappelen Damm regnskapet for 2022 var det siste som ble avlevert fra avtroppende Tom Harald Jenssen, men presentert av den nye forlagssjefen Sarah C.J. Willand. Det var et solid regnskap, underbygget av at forlaget er suverent størst i nesten alle bokgrupper – uten- om skole- og lærebøker. På sakprosa for voksne hadde forlaget i 2022 en markedsandel på 23 prosent. På skjønnlitteratur for voksne var prosentandelen 47. På litteratur for barn var andelen 44 prosent. På pocketbøker hadde forlaget en andel på 33 prosent. Mens markedsandelen for lydbøker var hele 57 prosent.

Gyldendal har erfart stor suksess og kraftig vekst innen skole- og lærebok. I allmennmarkedet har imidlertid forlaget sakket etter. Omsetningen innen bokgruppene for sakprosa og skjønnlitteratur er nå betydelig lavere enn da John Tørres Thuv overtok for Geir Mork som konsernsjef i 2016. Her finner vi antagelig mye av grunnlaget for at Thuv i 2022 la mye innsats i oppkjøpene av aksjemajoriteten i de uavhengige allmennbokforlagene Press, Pax, Spartacus og Dreyer. De fire forlagene omsatte samlet for 75 millioner kroner i 2022, og vil sik- kert kunne hente synergier ved felles stab og markedsføring.

Aschehoug virker ha lagt mye arbeid i å strigle organisasjonen. Forlaget har solgt sin andel i Forlagssentralen til Gyldendal. Det har omorganisert Lydbokforlaget til strømmetjenesten Fabel Lyd, og det bestemte seg i fjor for å innfusjonere Universitetsforlaget i morforlaget. Omorganiseringene virker allerede ha gitt resultater på 2022-regnskapet som viser betydelig forbedring fra 2021.

Vigmostad & Bjørke er det dessverre vanskelig å vite mye om. Forlaget holder kortene tett til brystet, og er ei heller medlem av Forleggerforeningen. Av denne grunn rapporterer ikke forlaget omsetningen for de ulike bokgruppene.

Årsregnskapet viser dog en urovekkende svikt i driftsmarginene. Selv om det justeres for avsetningen av gebyrer til Konkurransetilsynet, viser ikke bunnlinja overskudd. Dette i klar kontrast til de tre andre store forlagene. Antagelig har forlaget allerede 2022 blitt rammet av nedgangen i omsetningen av litteratur til lærebøker for høyere utdanning og som viste en samlet nedgang på så mye som 12,4 prosent.

Utfordrerne

Forlagskonkurransen innen allmennbok-segmentene ble betydelig skjerpet i 2022.

Bonnier Norsk Forlag med kapitalsterke Bonnier som eier, rustet kraftig opp, spesielt på sakprosa-satsingen. Lengre ned i gata ble Kagge Forlag tilført ressurser for å øke satsingen på skjønnlitteratur. Dette med støtte fra sin nye hovedeier, danske JP Politiken. Både Bonnier og Politiken har ambisjoner om å skape skandinaviske forlagshus.

Det tar imidlertid tid å bygge forlagshus.

Både å sikre seg et forfatterknippe, men også for å utvikle de enkelte forfatterskapene. Penger er en bra innsatsfaktor, men ikke nok. Hverken Bonnier, eller Kagge kan vise til større vekst i bokomsetningen i løpet av fjoråret. Ei heller inntjeningen er verd å notere seg.

2022 ble ellers preget av fallende marginer for de mindre forlagene. Dette i form av høyere papirpriser, trykke- og distribusjonskostnader. Fallende marginer slår ekstra hardt mot mindre forlag som er avhengig av bra dekningsbidrag fra kun et fåtall utgivelser.

Positivt er det med dette å registrere framgangen til kometen Frisk Forlag med hovedkontor i Stavanger. Forlaget har satset freidig på å bygge egne forfatterskap og egne direkte kunderelasjoner på siden av de tradisjonelle bokkjedene. Dette har gitt resultater. Omsetningen økte i 2022 med nesten 30 prosent til 60 millioner kroner. Dette til en driftsmargin på hele 22 prosent.

På lista over små- og mellomstore forlag merker vi oss også barnebokforlaget Zebra med god omsetningsvekst til bra margin. Ditto for mindre Figenschou, som også viser solid forretningsdrift.

30-års jubilanten, nynorsk-forlaget Skald fortjener også bram. Nesten 10 millioner kroner i omsetning til millionoverskudd. Nynorskens flaggskip, Samlaget, holder skansen hva gjelder omsetning, men det til et relativt svakt driftsresultat. Forlaget har imidlertid satset mye blant annet på innspilling av lydbøker for sine forfattere.

Slik satsing koster på kort sikt. Med Nobelprisen i lomma kan vi vente bedre resultater for 2023.

Norges 50 største forlag 2022

NB: På mobil leses listene best i breddeformat/landscape.

Noter

Note 1

Note 2

V&Bs driftsresultat Inkluderer avsetning av 93 millioner kroner til varslet bot fra Konkurransetilsynet.

Note 3

Estimat av omsetningen basert på tall framlagt Foreleggerforeningen. Story House Egmont inngår i Egmont Publishing og leverer ikke egne regnskapstall.

Note 4

Vil fra januar 2023 inngå i forlagsparaplyen Forente Forlag, og hvor Gyldendal vil eie 50,1 prosent, men hvor forlagene vil bestå som egne enheter.

Note 5

Driftsresultat for forlagsvirksomheten er ikke oppgitt.

Note 6

Inngår i Det norske bibelselskap og leverer ikke egne regnskapstall.

Note 7

Kjøpt av Frisk Forlag i 2023.

Kilder: Brønnøysundsregisteret, Forleggerforeningen

(Artikkelen er utdrag av en artikkel publisert i Magasinet BOK365 (#6-2023)