Noe litt mystisk kalt julestemning

Jan Kjærstad (Foto: Fartein Rudjord)

LUKE 3: Jan Kjærstad tar aldri helt skrivefri, selv om klokkene ringer jula inn og noe «kjemisk-elektrisk og litt mystisk», kalt julestemning, dukker opp. 

– Hvor tilbringer du jula i år, Jan?

– Hjemme i base camp, i huset på Holtet.

– Det blir ikke jul uten …. hva?

– Julestemning. Og denne lar seg ikke uten videre konstruere. Det er ikke automatisk summen av familie, juletre, stjerner i vinduene, god mat, dombjeller, snø ute osv. Det er noe kjemisk-elektrisk og litt mystisk som plutselig bare er der en dag. Eller ikke er der.

– Skrivefri i jula – eller jobber du med et manus?

– Aldri helt skrivefri. Det vil si, regnet i timer er det naturligvis mindre skriving i julen, men det pågående arbeidet vaker alltid i bevisstheten. Ellers er det ikke noe verdt.

– Hvilken bok har vært årets store leseopplevelse for deg?

– Den danske romanen «Kvinden der samlede verden» av Eva Tind, basert på zoologen Marie Hammers liv (1907-2002). Nytelsesfullt kvessende, både formmessig og innholdsmessig.

– Hvilke tre bøker vil du gjerne gi bort i år?

Mrs. Dalloway, Til fyret og Orlando, alle av Virginia Woolf. Til jul gir man bare bort det ypperste.

– Hva er den beste julegaven du noensinne har fått?

– Singleplaten «We Can Work It Out» / «Day Tripper» (to A-sider!)  av The Beatles, julen 1965. Jeg var i transe til nyttårsaften.

– Hva spår du blir snakkisen i litteraturfeltet i 2022?

– Unge lesere som gjør opprør mot autofiksjonen.

– Hvis du bare kunne velge én: Prøysen, Sissel, Donald, Sølvguttene eller Askepott?

– Prøysen. Også fordi han er en god forfatter.

 

77 Delinger