FRAMSNAKKING: Seniorredaktør Alexander Leborg trekker frem en utgivelse som gjør ham grønn - av musinnelse, vemmelse og morbid fascinasjon.
Vår framsnakker-spalte fikk startskudd denne lørdagen, med Mangshou-redaktør Åsne Bruvik sist ut. Stafettpinnen går denne mandagen videre til seniorredaktør i Spartacus forlag og forlegger i Minuskel, Alexander Leborg.
Han tar oss med inn i sakprosaens verden:
– Nevnte jeg at sakprosa er skrivekunst?, sier han etter å ha dratt frem bøker om «de lekreste retter» fra Middelalderen og om den norske industrielle hvalfangstens mange fasetter.
I denne spalten utfordrer vi en rekke forlagsfolk til A) å løfte frem en bok fra eget forlag (og kun én) som ikke har fått den oppmerksomheten den fortjener, og B) å velge en bok fra et konkurrerende forlag.
A) Middelaldermenyen – en fest å utgi
Fra egne hyller velger Leborg Middelalderens kjøkken av Marianne Vedeler.
– Middelalderens kjøkken av Marianne Vedeler har det vært en fest å utgi. Før jeg begynte å jobbe med denne boken, forestilte jeg meg middelaldermenyen som en traurig blanding av flatbrød, velling og dødt øl. Marianne Vedeler, som er arkeologiprofessor og en svært habil kokk, har lært meg at tilfanget av krydder fra Midtøsten i kombinasjon med gode lokale råvarer gjorde folk i stand til å trylle frem de lekreste retter, langt spenstigere enn maten våre foreldre vokste opp med: Hjort i herresaus, for eksempel, eller Sint høne. Men dette er langt er enn en kokebok, boken er spekket med fortellinger om hvordan nordmenns meny og smak utviklet seg, under stadig større påvirkning fra verden utenfor. Sakprosa er skrivekunst, og for de av oss som liker snarveier: krydderblanding til herresaus fås kjøpt i museumsbutikken til Historisk museum.
B) Til en ekstrem verden
Hos konkurrerende forlag, finner han frem boken Utryddelsen av Espen Ytreberg.
– Jeg velger å betrakte forlaget Press som en arg konkurrent, til tross for at vi holder til under samme tak. Utryddelsen av Espen Ytreberg er en utgivelse som gjør meg grønn – av misunnelse og ren vemmelse og morbid fascinasjon. Med utgangspunkt i fotografier tatt av hvalfangere fra begynnelsen av den industrielle fangsten hele vår rikdom bygger på, tar forfatteren oss med til en ekstrem verden drevet av profittjag, der respekten for naturressursene og arbeidernes vilkår mildt sagt kom i andre rekke. Og dette nesten glemte kapittelet i vår historie var hverdagen til mine barns oldefar. Nevnte jeg at sakprosa er skrivekunst?
