– Omkvedet «bøker er så dyre» må virkelig filleristes, sier Unni Lindell. Hun mener bokbransjen må våge å ta fighten.
I en kommentar sitt helg, under tittelen «Altfor dyrt med norske bøker», skriver Dagbladets Sigrid Hvidsten at norsk bokbransje gambler med lesere, forfattere og eget marked:
«Prisen lå på 399. Det var stivt. Hadde jeg 400 kroner til spontankjøp av bok den dagen? Nei, budsjettbeinet satt foten ned. I stedet dro jeg hjem, trakk fram min Kindle og lastet ned noe annet, noe billigere, noe engelsk, fra Amazon. Og det slo meg at hvis jeg, som tjener godt, jobber med kultur og er svært interessert i å bruke penger på bøker – hvis jeg opplever at det er for dyrt å kjøpe ny litteratur på norsk, da har den norske bokbransjen et enormt problem», skriver Hvidsten i sin kommentar. Hun mener prisene kan ha skylda for fallet i bokomsetningen i 2018, og at heller ikke 2019 ser særlig lovende ut så langt.
– Bøker er billige
Dagbladets kommentar får forfatter Unni Lindell til å tenne på alle plugger:
– Hvorfor denne forventningen om at bokprisene skal dumpes, mens alt annet skal gå opp? Bøker er billige i Norge sammenlignet med folks gjennomsnittsinntekt og hva andre varer koster, mener Lindell. – Bokprisene har nesten stått stille i 20 år. I 1996 kosten min krim 298 kroner. Det er 23 år siden. Den har gått opp mindre enn en femmer i året. Sammenlign det med prisstigningen på andre varer og kulturarrangementer. Sist jeg var på Nationaltheatret kosta billetten 600 kroner, sist jeg var i Operaen kosta den en tusenlapp. En konsertbillett koster fort 800 – eller mer. En kinobillett kosta 42 kroner i 1996. Nå koster den 120, altså er den prisen nesten tredoblet. Alle disse tingene er engangsopplevelser. Boka kan gis bort, lånes bort og leses om igjen.
Lavere prisvekst for bøker
En liten sjekk fra BOK365-redaksjonen viser at 299 kr i 1996 ifølge konsumprisindeksen ville tilsvare 475 kr i 2018, en prisstigning på 59 prosent. Det vil si at bokprisene har steget langt mindre enn den generelle prisstigningen. Og som en kuriositet: avis-løssalgsprisen har steget flere hundre prosent. I 1996 kostet Dagbladet en tier, nå koster avisa 40 kroner.
Det hører også med til historien at de aller fleste bøker i Norge selges utenfor fastprisperioden, gjerne til langt lavere priser.
– Bøkene tar deg vekk fra sosiale medier og stress. Bøker er livsviktige og burde vært på blå resept. Det er de ikke. Heldigvis er de billige, sier Unni Lindell, og legger til: – Jeg er privilegert og en av svært få forfattere som klarer meg utmerket. Selv i et år der jeg ikke har roman er inntekten min på millionnivå. Jeg flagger det først som sist, etter som det fort kan bli «elefanten i rommet» her. Men ikke bruk det mot meg. Jeg snakker sak: Forfattere generelt har aldri tjent så lite som nå.
Hstorien er kongen
– Du mener 399 kroner ikke er for dyrt for en roman. Hvordan vil du eventuelt omvende de som er uenige med deg?
– Jeg har ikke noe behov for å omvende folk. Jeg vil bare at de skal se seg rundt og sammenligne. Det har liksom blitt et mantra at bøker er så dyrt. Og det er feil. Skal boka koste det samme i all fremtid?
– Sigrid Hvidsten påpeker at det er mye å konkurrere med der ute, som HBO og Netflix. Og at Amazon bare er noen tastetrykk unna, med langt lavere priser for en engelsk bok? Har hun ikke noen poenger der?
– Engelske priser har aldri vært sammenlignbare med norske. Selv moren min kjøpte bøker fra kataloger på 1960-tallet. Dette er ikke noe nytt. Salget av papirbøker går uansett naturlig nedover, slik vil det fortsette. Også for blader og aviser. Men noen vil alltid foretrekke papir. Historien vi har å fortelle vil uansett være Kongen, alltid!
Spennende utvikling
– Noen vil hevde at en vare er verdt hva kunden er villig til å betale? Og at når papirboksalget går ned, har de sendt et signal?
– At papirboksalget går ned har ingenting med hva «kunden er villig til å betale» å gjøre. At nye plattformer overtar, er en helt naturlig og spennende utvikling.
– Hva vil du mene er «riktig pris» for en ny innbundet bok og en pocketbok?
– Jeg håper bransjen tør å bryte 400 kroners-grensen. Det vil bli skrik og spetakkel, men hvis alle gjør det vil det gå seg til. En pocketbok er nok der den skal være prismessig. Der er problemet at forfatteren får for liten andel av kaka.
– Hva mener du bokbransjen bør gjøre for å få økt aksept for bokprisene?
– I alle fall våge å snakke om det. Der er vi for feige. Omkvedet «bøker er så dyrt» må virkelig filleristes. Hvis dette stadig blir fremført uten å bli motsagt, kan dette fort sette seg. Bøker er en «gullvare» som gir ro og en dypere innsikt, sier Unni Lindell, og legger til: – De som ikke leser lever kun ett liv. De som leser lever mange.
(Foto: Olav Heggø)
