«Lytter gjennem nattens lyd …»

Lyrisk: Øverland våker.

Det er noe halsstarrig ved Bergen. Også med dikterne. Tenker jeg på diktere under krigen, tenker jeg på Inger Hagerup, Nordahl Grieg og Arnulf Øverland. Alle med tilknytning til byen.

 

Arnulf Øverland (1889-1968) ble sterkt preget av første verdenskrig. Han ble marxist, aktiv i Mot Dag, kjempet mot kristendommen og ble i 1933 tiltalt, dog senere frikjent, for blasfemi. 13 år senere, etter tunge år i tysk fangenskap, flyttet han inn i Statens kunstnerbolig; Grotten.

Øverland var ren, klar og konkret i sin diktning. Riksmålsmann var han på sin hals. Modernismen var han mot, spesielt etter krigen hvor han støttet NATO, USA og reiste rundt med et foredrag som het ”Tungetale fra parnasset” – her hudflettet han den frambrytende modernismen innen lyrikken.

I dag er denne eruptive dikteren sjeldent fremme, men alle har vi da lest ”Du må ikke sove”?

Søndagens dikt er også om å våke, men her av den stille, tenksomme sorten. Det heter ganske enkelt ”Natt”.

 

NATT

Jeg merker på ditt jevne åndedrett,

hvor dypt du sover, og hvor alvelett

du svever gjennem tidene og rummet.

Jeg sitter ved din side sammenkrummet

og hører på et ur som går og går,

hvor begge evigheter sammenkjedes:

hvordan minutter lagres ned til år,

og nye år i mørket forberedes.

Men enda du er blitt mitt hjertes ro,

og jeg er ganske din – det vet du jo –

så kunde meget ha vært anderledes.

Ja enda det var dig jeg vilde vinne,

så sitter jeg med alle sanser spent

og lytter gjennem nattens lyd herinne

mot andre åndedrett og andre netter

og andre ting som også kunde hendt.

Og du er min, du deler jo mitt leie,

og dog er du på flukt igjennem natten

på dine egne, fjerne blomsterveie.

 

Diktet ”Natt” er hentet fra Arnulf Øverlands samling Brød og vin, Aschehoug, 1919. Diktet ”Du må ikke sove” er fra diktsamlingen Den røde front, Tiden, 1937.

 

-- annonse --