– Den handler vel i stor grad om identitet, og det å finne seg selv i musikken. Musikk er for meg, og mange andre, identitet, forteller bokaktuelle Sondre Lerche.
Tidligere denne våren debuterte han med boken Alle sanger handler om deg, en samling personlige essays om musikk. Ifølge Lerche finnes det ingen guilty pleasure i musikken. Bare pleasure.
– For meg som har laget et helt liv av både å lage og å oppdage musikk, så har jeg følt og tenkt så mye på musikk, og gått gjennom så mange faser, og ikke minst, ombestemt meg såpass mange ganger, at dette dypt subjektive ved våre opplevelser i musikken er noe mange kan kjenne seg igjen i. Musikk er ikke bare toner og ord, det er identitet og eventyr.
Lerche har skrevet musikkessays og artikler på både engelsk og norsk siden 2012, og fikk lyst å samle alt i en bok. Etter han fant tonen med Flamme forlag begynte arbeidet for alvor.
– Jeg våknet i LA hver morgen til tilbakemeldinger fra redaktør Geir i Oslo, og så jobbet jeg meg gjennom det, og sendte arbeidet i retur. Og slik holdt vi på frem og tilbake mer eller mindre hver dag i over et halvt år. Jeg trodde nok at det meste av arbeidet allerede var gjort da jeg tok kontakt, men den største gevinsten for meg har jo vært samarbeidet med en streng og god redaktør. Det å bli lest så grundig at teksten virkelig blir bra.
Å være turist i musikken
I bokens omslagstekst står det: «Vel så viktig som musikken vi kjenner og elsker, er de mer tilfeldige musikalske møtene utenfor komfortsonen.» Og Lerche har funnet flere musikkfavoritter utenfor egen komfortsone?
– Mye av musikken jeg nå hører på, er ting jeg aldri tidligere ville tro jeg kunne være interessert i. Når jeg ser tilbake på det jeg så på som min type musikk, og det som jeg ikke digget, da jeg så på MTV i 1990, så er det veldig mye av de greiene jeg ikke digget da, som jeg nå er mest glad i: Madonna, Pet Shop Boys, George Michael, Neneh Cherry, Janet Jackson.
Oppdagelsesferden inn i musikkens verden startet for ti år siden:
– Jeg tror det kom med et savn etter å være turist i musikken igjen, å lytte uten å kjenne terrenget.
Det er veldig befriende å komme ut av komfortsonen. Og å prøve å beskrive musikk som en selv kanskje har et uavklart eller ignorant forhold til. Det er alltid noe nytt å lære og forstå. Alt kan ikke erfares, men det er fint å leve seg inn i andres opplevelser. Når jeg går på Kygo-konsert i Brooklyn er jeg omringet av 19000 mennesker som alle kan mer enn meg om Kygos musikk. Da blir det mer spennende å prøve å beskrive og forstå opplevelsen.
Leser Roald Dahl og Geir Gulliksen
– For å være helt ærlig har jeg lest svært lite. Jeg leste alt jeg kunne komme over av musikkblader på engelsk og norsk da jeg var liten, og satt mye på biblioteket og leste – men lite bøker.
Men det er noen forfatterskap som har gjort inntrykk:
– Jeg likte Roald Dahl og Ole Lund Kirkegaard. Bøkene deres gikk unna. Og jeg leser gjerne biografier om folk jeg er helt spesielt interessert i, enten det er Elvis Costellos selvbiografi, som er fabelaktig, eller bøker om Hitchcocks Vertigo eller bøker om Joni Mitchell, som det har gått mye i, de siste årene.
– Hva er dine tre bok-favoritter akkurat nå, av nyere utgivelser?
– Den siste skjønnlitterære boken jeg leste og ble helt satt ut av var Geir Gulliksens Historie om et ekteskap, og det begynner jo å bli noen år siden. Men den var knallgod. For litt siden leste jeg Donald Fagens Eminent Hipsters, som er en slags essaysamling. Ganske morsom og nerdete. Og så leser jeg nå Jenny Hvals Å hate Gud. Hun er fenomenal i alt hun forteller og forsker på.
