Haruki Murakamis besøk rørte kronprinsessen, og har nok fått mest omtale. Men også andre forfattere og temaer har fått gjentatt oppmerksomhet på Litteraturfestivalen på Lillehammer.
– Noen ganger leser jeg fiksjon skrevet av smarte folk, men det er ikke så interessant. Intelligente mennesker kan ikke skrive romaner, sa Haruki Murakami (76) foran en helt utsolgt og humrende sal på Maihaugen på Lillehammer.
– Er du for smart, tenker du for fort. En forfatter må tenke veldig sakte. Jeg prøver å ikke være så smart, smilte han i samtalen med Kronprinsesse Mette-Marit torsdag kveld.
Litteraturfestivalen på Lillehammer kan i år markere 30-årsjubileum, og feirer med et festivalprogram blant annet preget av stemmer fra Sapmi. Jubileumsårets store trekkplaster har vært besøket til den japanske forfatteren Haruki Murakami, og de to arrangementene med stjerneforfatteren ble utsolgt på rekordtid. De første festivaldagene har vært fulle av samtaler om litteratur og hva som kjennetegnes gode forfattere. Det vekket derfor mye latter da forfatteren av bøker som «Norwegian Wood» og «Kafka på stranden» tullet med at det ikke krever videre intellekt for å skrive godt.
– Alle kan skrive en bok, men du trenger konsentrasjon og selvtillit på at du har alle historiene i deg selv, sa han.
Minoritetslitteratur
Hvem som kan og får skrive litteratur har vært et gjentagende tema på flere av de mer enn 250 programpostene i jubileumsåret ved Norsk Litteraturfestival.
Festivalen har også fått inn arrangement som ikke var i det opprinnelige programmet – også om den pågående debatten om såkalt «minoritetslitteratur». Debatten har rast siden publiseringen av forfatter og historiker Ivo de Figueiredos bokessay «Minoritetslitteraturen står i fare for å kneble den kritiske samtalen» i Morgenbladet 23.juni.
Ivo de Figueiredo hevder blant annet at forfattere som Sumaya Jirde Ali, Camara Lundestad Joof, Jan Grue, Brynjulf Jung Tjønn og Kathrine Nedregjord «skriver om negative erfaringer fra sitt eget liv ut fra en forutsetning om at de representerer andre i samme kategori, ofte en minoritet». Han skriver at de representerer en «radikal endring av jeg-fortellerens legitimitet i kontrakten mellom leser og bok».
Essayet har skapt debatt i Klassekampen, Aftenposten og Morgenbladet, og flere av de omtalte forfatterne har skrevet motinnlegg. Debatten preget også programmet under Litteraturfestivalen, der flere av de nevnte forfatterne deltok i samtaler.
– Det er litt rart at debatten kommer tre år etter at jeg skrev boka, men det er jo naturlig, mente Brynjulf Jung Tjønn fra scenen under samtalen «Ukjent opphav» med Joakim Hammerlin og Maren Uthaug onsdag kveld.
Torsdag fikk den pågående debatten en egen programpost kalt «Det representative jeget». Ivo de Figueiredo forsøkte da å forklare hva som lå bak hans kritikk i samtale med Kaja Schjerven Mollerin og Yohan Shanmugaratnam.
– Det er et litterært essay som prøver å peke på en problematisk jeg-forteller som kan sperre for det forfatteren vil si. Men for forfatterne er jeg nok den irriterende skolemesteren, sa de Figueiredo.
– Dette er forfattere som forsøker å bryte ut av båsene de er satt i, men så blir de satt tilbake der igjen, mente Klassekampens Yohan Shanmugaratnam, igjen foran en fullsatt sal.
Dag Solstad og oversettere
Mange av sesjonene de første dagene på Litteraturfestivalen har vært fulle, og det kan virke som om jubileumsåret kan skilte med godt oppmøte.
Billettene er revet vekk til flere arrangement, blant dem samtalen «Nærbilde: Dag Solstad til minne» onsdag. Mange ble avvist i døra til før hyllesten av den nylig avdøde norske forfatteren. Kronprinsesse Mette-Marit var imidlertid i salen da Marit Eikemo, Bendik Wold og Vigdis Hjorth snakket om høydepunkter fra Solstads forfatterskap.
Kronprinsessen ble også rørt til tårer da Haruki Murakami fortalte at Solstad var en av hans favorittforfattere under deres samtale «Kongelig møte: Kronprinsesse Mette-Marit møter Haruki Murakami».
– Jeg oversatte han fra engelsk, forklarte Murakami.
Murakami har selv oversatt mye litteratur til japansk, og hans bøker er oversatt til mer enn 50 språk. Oversetterne ble viet mye oppmerksomhet i samtalen.
– Oversettelser er min hobby. Når jeg ikke skriver selv, oversetter jeg. Jeg har lært så mye gjennom å oversette, fortalte forfatteren.
Mirakel
I samtalen fortalte Murakami om hvordan han som enebarn hadde bøker og katter som sine eneste venner. Han vokste opp til å bli en god leser, men trodde aldri at han selv kunne leve av å skrive.
– I 20-åra trodde jeg ikke at jeg kunne bli forfatter. Men jeg skrev noe, og det noe ble publisert, og jeg ble fulltidsforfatter. Det er et mirakel for meg, sa Murakami.
– Jeg ser også mitt liv som et mirakel, så der har vi noe til felles, kontret kronprinsessen.
De to fant også fellesskap i at kronprinsessen i tenårene jobbet som servitør og likte å observere folk, mens forfatteren lærte mye av å observere folk i jazzcafeen «Peter Cat» som han drev i Tokyo før han debuterte.
– Jeg var en sjenert gutt, men drev en jazzklubb og ble sosialisert der. Det var min skole. Der forstod jeg viktigheten av kommunikasjon mellom folk. Jeg skjønte at jeg ville skrive om folk, fortalte han.
Murakami henter også inspirasjon fra eget liv.
– Karakterene er delvis meg, en mulig variant av meg. Den personen jeg kunne ha vært, om jeg valgte en annen vei i livet. Jeg kan forske på muligheter når jeg skriver fiksjon, fortalte han.
Å utforske muligheter er også tema i Murakamis siste roman, «Byen bak muren», som var et av samtaleemnene i det kongelige møtet. Romanen bygger på en novelle Murakami skrev allerede i 1980.
Murakami fortalte om hvordan han må søke ned i dypet av seg selv for å finne historiene og for å ferdigstille denne. Skillet mellom den virkelige verden og andre verdener er nærmere i japansk kultur enn i vestlig kultur, mente han.
– Jeg skriver fiksjon fordi jeg vil krysse over til et annet sted.
– Det er en veldig vakker måte å beskrive det på, sa kronprinsessen som i samtalen fortalte at hun hadde lest Murakamis bøker siden hun var veldig ung.
Fortsetter å skrive
Og selv om han debuterte som roman forfatter i 1979 og har hatt en lang karriere som forfatter, fortsetter Murakami denne utforskingen av forskjellige litterære steder. Han har ingen planer om å gi seg.
– Når jeg skriver fiksjon går jeg ned i kjelleren og skriver i 2-3 timer. Du går ned i bunnen av deg selv, og blir der. Konsentrasjonen gir historien og karakterene, sa han.
– Men jeg må gå opp igjen. Jeg pendler mellom disse to stedene. Og jeg kommer til å fortsette med det.
– Det er jeg veldig glad for, avsluttet kronprinsessen.
