Mot fremmedfrykten

– Jeg håper boken kan brukes som utgangspunkt for å snakke med barn om det å ta i mot det vi ikke kjenner så godt, forteller Elisabeth Moseng som i disse tider er aktuell med Herr Hansen får besøk (Mangschou) – en historie om en surpomp som ikke liker folk og som heller ikke er likt av folk flest.

Det var flytkningkrisen som satte Elisabeth Moseng på ideen om en barnebok, men her var det en elefant som skulle være immigranten. Moseng har tidligere utgitt flere bildebøker for barn, som blant annet Når jeg blir storebror, og hun har blant annet illustrert bøkene Oldefars ulveskinnspels og Farfars bombekrater. I sin nyeste barnebok, Herr Hansen får besøk, tar hun for seg fremmedfrykten med en god dose humor, vinklet gjennom et barns fordomsfrie sinn.

 

 

 

Forfatter: Elisabeth Moseng

Aktuell med: Herr Hansen får besøk (Mangschou)

 

 

 

Hvorfor skrev du akkurat denne boken:

Under flyktningekrisen i fjor høst sjokkerte det meg hvor mye skepsis som dukket opp blant folk, og jeg undret meg over hvor denne fremmedfrykten kom fra. Hva er vi så redd for? Hvorfor er vi så redde for det ukjente? Jeg begynte å drodle på en historie med link til denne skepsisen for det fremmede, men vinklet gjennom et barns fordomsfrie sinn. Jeg jobbet samtidig med en annen tekst om en elefant jeg som barn alltid hadde ønsket meg. Det skulle være en afrikansk elefant, en sånn med store ører, og den skulle bo i hagen til naboen. Litt ubevisst smeltet disse to historiene sammen og ble til ”Herr Hansen får besøk”.

Jeg håper boken kan brukes som utgangspunkt for å snakke med barn om det å ta i mot det vi ikke kjenner så godt.

Tre barnebok-favoritter:

Brune av Håkon Øvreås og Øyvind Torseter

Pappaer overalt av Kaia Dahle Nyhus

Akvarium av Gro Dahle og Svein Nyhus

Sjekk ut:

Sjekk ut barnebøkene til det portugisiske forlaget Planeta Tangerina. Mange flotte bøker, som både utmerker seg visuelt, men også med alle sine gode idéer. I flere av bøkene spiller selve boken en viktig rolle i fortellingen.

Hvordan jobber du?

Historiene surrer mye og lenge rundt i hodet før jeg setter meg ned og skriver. Underveis noterer jeg små episoder, ord og vendinger i en liten notatbok. Jeg prøver å finne en inngang til et tema eller en ide. Jeg skriver uten å vite hvor historien vil ende. Så det er jo alltid spennende å se om man klarer å lande historien eller hvilken retning den vil tar!

Din egen favorittillustrasjon?

Det må være den som det også er en variant av på omslaget. Illustrasjonen der Herr Hansen dytter til han blir blå i ansiktet for å bli kvitt den enorme elefanten, som i stedet bæsjer på han.

Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?

Brødrene Løvehjerte. Jeg husker blandingen av det triste og det spennende, – og søskenkjærligheten. Det var virkelig en bok jeg levde meg inn i. Jeg var i Nangijala! Jeg ser fremdeles for meg Kirsebærdalen, fjellene og hestene. Jeg var nok også fasinert av tanken på at det kanskje fantes et liv etter dette.

Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?

Jonatan i Brødrene Løvehjerte. Så kunne jeg hørt hvordan det var i Nangilima.

Og hvem ville du helst selv ha vært?

Mowgli i Jungelboken! Måtte være spennende å bo i jungelen og kunne snakke med dyrene.

Hva må en virkelig god barnebok inneholde?

En god barnebok er en bok du gjerne tar fram flere ganger, fordi du ikke er ferdig med den etter første gangs gjennomlesning. Kanskje er det historien som fascinerer, eller kanskje er det det visuelle?

En god tekst må være god å lese. Godt språk og gode formuleringer gjør det ekstra inspirerende å gå inn i teksten. Dikt for barn er spesielt fint å lese. Vi burde hatt mer av det!

En barnebok fungerer spesielt godt når historien fortelles både gjennom ordene og illustrasjonene. Spennende også med de ordløse bøkene som nå kommer på markedet, hvor det visuelle bærer hele historien.

På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?

Helt klart på de syv hav med Pippi! Og så ville jeg møte pappaen til Pippi som skulle være Sydhavskonge!

 

 

Hovedfoto: Mangschou forlag