Lyrisk: Ikonet Jens Bjørneboe. I år er det 100-årsjubileum og til hundreårsdagen i begynnelsen av oktober, kommer det nye bøker om dikteren. Professor Tore Rem har allerede kommet med "En biografi om Jens Bjørneboe" (Cappelen Damm). Utgivelsen er en forkortet og lettere revidert utgave av den originale tobindsutgaven av "Sin egen herre" (2009) og "Født til frihet" (2010).
Det hadde seg slik på 70-tallet at var du ung og radikal, var det vanskelig å komme seg unna marxist-leninistene i Arbeidernes Kommunistparti (AKP m-l). Var man ikke ortodoks og ideologisk rettroende, ble man angrepet for å være en «frihetlig svermer» – eller lignende.
Kanskje derfor mange valgte å lefle rundt begrep som anarkisme, antroposofi, hippieness og jazz, ofte med medfølgende rusromantikk. Kanskje også noe av hvorfor Jens Bjørneboe (1920 – 1976) ble slikt et ikon for mange av oss unge. Selv kan jeg ikke huske noen forfatter som var mer instrumental for den tidens alternative radikalisme.
Stor ble således sorgen og savnet da Bjørneboe gikk bort for egen hånd på Veierland i 1976. Få dager før endeliktet hadde Bjørneboe vært i Oslo hos Ole Paus, som drev Zarepta Records. Her hadde han lest inn egne dikt til musikk av legendariske Arne Domnérus Sextet.
Ukas dikt handler om følelse av tap og savn, men også lengsel etter det hellige og opprinnelige. Her hører du Jens Bjørneboe lese selv i det nevnte opptaket.
MITT HJERTE
Mitt hjerte det er et foreldreløst barn,
det har hverken hjem eller sted å bo,
det har ikke klær, ikke mat og sko,
det har hverken seng eller barnetro.
Det har ingen ro.
Mitt hjerte det er en fattiggutt.
Han vandrer bestandig fra gård til gård,
han tigger om brød og en melketår,
han tigger om klut å ha på et sår.
Og han tar hva han får.
Han tigger om filler og ting å ha på,
å få sitte på krakken og hvile en stund,
å få ligge på låven å ta seg en blund.
Men så stanger en stut, og så bjeffer en hund.
En mann bruker munn.
Mitt hjerte det er et foreldreløst barn.
Det har glemt sin mor. Det har glemt sin far.
Men det spør etter dem overalt hvor det drar.
Og det spørsmål er alt hva det eier og har.
Og det får ikke svar.
Så tok jeg i hånden den fattiggutt
og talte til ham: Du vet at du er
den eneste ting ved meg selv jeg har kjær,
Din far har du søkt både fjernt og nær.
Han er ikke her.
Din far han bor bak blåner syv.
Der har han det vakreste slott som fins,
og finner du dit, blir du glad til sinds.
Mitt hjerte, mitt hjerte, da blir du prins.
Da blir du prins.
Jens Bjørneboe
