– Misvisende om oversetterhonorar

– Å trekke frem en bok på over 800 sider som et typisk eksempel blir feil, sier Bjørn Alex Herrman.

– Direktør Tom Harald Jenssen i Cappelen Damm bruker Den evige ilden av Ken Follett – en bok på godt over 800 sider – som eksempel i et innlegg i Klassekampen 5. juli. Det er få oversatte bøker som er så lange, og enda færre det blir laget lydbok av. Derfor blir det også misvisende når BOK365 i en kommentar skriver at ekstrahonoraret ofte kan være på så mye som 30.000 kroner, sier Bjørn Alex Herrman, og legger til: – Gjennomsnittlig honorar for bøker utgitt av Forleggerforeningens medlemsforlag ligger, ifølge Forleggerforeningens eget forhandlingsutvalg, på kr 115 000. Det tilsier et oversetterhonorar for stykksalg av lydbøker på 11 500 kroner.

Ryddige forhold

Bjørn Alex Hermann er kjent som en av landets dyktigste og mest profilerte oversettere. Han fikk Brageprisen for sin nyoversettelse av Herman Melvilles Moby Dick 2009. Fire år senere fikk han Bastianprisen for barne og ungdomslitteratur for oversettelsen av Kenneth Grahames Det suser i sivet.

Trass i den siste tids bølger i media, oppfatter Bjørn Alex Herrman i det store og hele samarbeidet rundt lydbøker og strømming som relativt ukontroversielt:

– Vi har stort sett ryddige forhold når det gjelder strømming gjennom avtaler med både Cappelen Damm og Lydbokforlaget. Men vi har også opplevd en plutselig interesse fra danske og svenske lydbokprodusenter. Her er det mye ugreie, særlig fra det svenske lydbokforlaget Lind, som vi fraråder våre medlemmer å inngå avtale med.

Pussig problemstilling

Hvis det skulle være slik at det ekstra oversetterhonoraret det være seg 12 000 eller det dobbelte stopper lydbokinnspilling av en utgivelse, kan vel dette oppfattes som uheldig med tanke på at målet bør være å nå flest mulig boklesere med flest mulig titler?

– Dette er en pussig problemstilling. Vil noen foreslå for en forlagsredaktør at vedkommende burde gi avkall på lønn fordi bøkene da ville bli billigere for bokkjøperne, spør Bjørn Alex Herrman. – Når det er sagt, bør det vel også nevnes at det er Bokavtalen og ikke oversetterkontrakten som krever at lydbøker utgis for stykksalg før de kan legges ut i strømmetjenestene.

Forutså ikke strømmetjenestene

Herrman var formann i Norsk Oversetterforening fra 2002 til 2008, og er også sentral i dagens forhandlinger:

– Vi har vi vært i samtaler og forhandlinger med Forleggerforeningen om en revisjon av normalkontrakten i snart et år nå. Hittil har det hovedsakelig dreid seg om gjenbruksbetingelser og ebokrettigheter. Lydbokrettigheter vil også bli tatt opp.

Herrman er åpen for nye avtalekonstruksjoner, men er tydelig på at oversetterne skal honoreres ekstra for flere utnyttelsesformer:

– Da vi fremforhandlet normalkontrakten for oversettelser i 2006, var vi såpass fremsynte at vi ikke opererte med papir som primærutnyttelse, men overlot til det enkelte forlag å avgjøre om primærutnyttelsen skulle være papir-, lyd- eller ebok. Velger forlaget å benytte flere utnyttelsesformer, skal oversetteren ha honorar for det. At for eksempel ebokmarkedet ikke har utviklet seg slik man drømte om for tolv år siden, betyr at vi ser etter andre måter å løse dette på nå. Det voldsomme oppsvinget for lydbøker i strømmetjenester med tilsvarende sviktende stykksalg var det heller ingen som så for seg den gangen.

Kraftige svingninger

Omsetningen av oversatt skjønnlitteratur har sunket betraktelig de seneste årene. Har dette vært merkbart for oversetterne?

– Nå er det ikke bare oversatt litteratur som har opplevd sviktende salg det siste året, og det er heller ikke uvanlig med ganske kraftige svingninger på feltet. Men det er klart at dette vil kunne få konsekvenser for antall utgitte titler, selv om vi foreløpig ikke har hørt om oppdragstørke blant oversetterne.

– Avslutningsvis, i disse ferietider: Hvis du skulle komme med et sommerønske på vegne av landets oversettere?

– Det måtte være at folk benytter den usedvanlig fine sommeren til å lese en usedvanlig god og godt oversatt bok!

 

 

-- annonse --