– Da jeg hørte at boken var på Boklista begynte jeg å gråte, forteller forlegger Irina Lee til BOK365.
Skriptor er et lite forlag, som i hovedsak ble etablert av Lee for å utgi bedriftshistorier. Men da hun selv opplevde å få livet forandret av en bok, endret disse planene seg:
– I oktober 2015 oppdaget jeg den engelske Bright Line Eating. Det forandret livet mitt. Jeg kunne endelig sette punktum for min livslange kamp mot overvekt. Min motivasjon for å gi ut boken på norsk har vært å spre kunnskap om denne fantastiske metoden.
Men det skulle vise seg å være krevende for et lite forlag:
– I motsetning til oppdragsbøkene, skulle Spis deg fri distribueres gjennom bokhandelen. Det skulle vise seg å være vanskeligere enn jeg hadde forestilt meg. Det føles som om jeg har tatt en mastergrad i norsk bokbransje det siste halvåret. Jeg hadde riktignok hørt at det var tøft å få en fot innenfor i bokkjedene, men som total outsider har det til tider vært komisk krevende.
Krevende har det kanskje vært, men innsatsen er blitt belønnet med plassering på pallplass på Boklista.
– Da jeg hørte at boken var på lista begynte jeg å gråte. Det ble en slags utladning. Arbeidet de siste månedene har vært som å trekke et tungt lass opp en bratt motbakke. Derfor var det helt rått å oppleve at boken plutselig tok av. At den har havnet på andreplass denne uken, er like ufattelig. Jeg er lettet. Og ganske stolt.
– Hvorfor tror du Spis deg fri appellerer såpass til norske lesere?
– Tilsynelatende kan Spis deg fri se ut som «nok en slankebok». Det er feil. Det er en bok om moderne hjerneforskning, som gir leseren kunnskap og kognitive verktøy for å bygge nye vaner rundt kosthold. Dermed avhenger ikke vektnedgang og livsstilsendring lenger av viljestyrke, men opprettholdes av automatiserte rutiner. Vi snakker altså hjernevask i bokform, og det beste er at jeg vet at det funker!
Over på nett
– For to uker siden ansatte jeg også min første medarbeider, Inger E. Berg. Nå har altså Skriptor doblet antall ansatte, så det lover jo godt for fremtiden, forteller Lee til BOK365.
Ikke bare føles det godt å dele gleder og utfordringer med en kollega, forteller Lee, men sammen har de også mange gode ideer for tiden fremover – og er allerede i gang med neste prosjekt:
– Det er en jubileumsbok for Stiftelsen Norsk Luftambulanse, som fyller 40 år i 2018. Det er et spennende og meningsfylt prosjekt, som jeg gleder meg til å jobbe med som redaktør utover høsten og vinteren.
– Vi har også lansert vår nettbaserte kursportal, kurs.spidegfri.no, som er laget i forbindelse med boklanseringen. Det blir spennende hvordan det vil slå an. Jeg tror boklesere vil ha noe mer enn bare kunnskap, noe våre nettbaserte kurs kan bidra til.
Forfatter ble forlegger
Irina Lee er ingen nykommer til bokbransjen, hun har nemlig selv skrevet mer enn ti bøker, derblant biografien til hennes far; nudelkongen Mr. Lee.
– Etter å ha arbeidet for Bergensavisen, TV2, VG og Norway Times i New York sa jeg i 2009 ja til sluttpakke i Bergens Tidende for å skrive fortellingen om min far. Det sa min far (Kagge, 2010) ble min første «ordentlige» utgivelse. Før det hadde jeg skrevet fire kokebøker sammen med min søster, Sonja Lee. De senere årene har jeg skrevet mange bøker, både alene og i samarbeid med andre. De mest kjente er Shoppingfri (Pax) og Tenk som en kriger (Stenersen), skrevet i samarbeid med Tommy Fjeldheim.
Denne høsten utkommer hun igjen med bok på Pax forlag – Alkoholfri. Her håper hun å skape debatt i samfunnet:
– For noen år siden sluttet jeg å drikke alkohol. Det utløste ganske heftige reaksjoner. Noen lurte på om jeg var blitt alkoholiker, andre lurte på når jeg skulle begynne igjen. Det ble utgangspunktet for en kronikk i Dagsavisen, som ble mye lest og delt. Etter det tok Pax-redaktør Andreas Østby kontakt. Han mente at temaet var stort nok for en bok. Det har resultert i Alkoholfri, hvor jeg intervjuer ti nordmenn som av ulike grunner har valgt vekk alkohol. Det viser seg at mine erfaringer ikke er unike. Det er ikke lett å takke nei i et samfunn som er marinert i så mye alkohol som det norske, forteller Lee, og legger til:
– Hvis denne boken fører til at flere setter seg rundt kafébordene og snakker om hvorfor vi drikker, tenker jeg at jeg har bidratt med noe viktig. For min egen del drømmer jeg om å komme på en fest, hvor jeg ikke trenger å forsvare eller forklare hva jeg fyller glasset med. Det hadde vært stort.
Foto: Kristine Nyborg.
