Millionsatsing på lesekiosker

LEDIG: Telefonkiosken ved jernbanestasjonen i Sandefjord står som et smykke, men den brukes ikke til noe - ikke ennå. (Foto: Vidar Kvalshaug)

Sparebankstiftelsen og Foreningen les! går sammen om å lage opptil hundre bokbyttesteder og "lesekiosker" i Televerkets gamle røde over hele landet.

BØKER INNI: Telemuseet har selv satt i stand kiosken på Kjelsås og folk tar en bok og gir en bok. Foto: Vidar Kvalshaug

– Planen videre er å åpne rundt 60 nye lesekiosker i løpet av 2020, og de resterende i 2021, forteller Silje Tretvoll, leder i Foreningen !les. Foreningen har fått ansvaret for å fylle opptil hundre røde telefonkiosker med innhold, det vil si bøker inni og aktiviteter rundt lesing. «Gi en bok – ta en bok» er mottoet. Kulturminister Trine Skei Grande åpner den aller første Lesekiosken, på Solli Plass i Oslo, torsdag i neste uke.

– Lesekioskene skal fylles med all slags litteratur og lesestoff. Målet er at alle skal finne en bok som passer for seg. Vi skal ta hensyn til ulike sjangre, målgrupper og målformer og det vil være både norsk og oversatt litteratur, forteller Tretvoll.

MED LITTERÆR RIKSTELEFON: Silje Tretvoll. (Foto: Kristin Strøm)

Avtale med Telemuseet

Norge har tatt vare på hundre røde telefonkiosker og disse har status som vernet. Det betyr at man ikke kan endre på eksteriøret, men at man kan sette inn løse gjenstander i kiosken, slik Telemuseet på Kjelsås i Oslo for noen år siden gjorde med telefonkiosken som sto like utenfor kontordørene. Også i Grenseveien er det gjort lignende, og det popper opp forskjellige bokbyttekiosker rundt om på sentrale steder. Nå blir dette organisert.

KJELSÅS: Dette er den første kiosken med bokhyller og den står på Kjelsås. Foto: Vidar Kvalshaug

Initiativet kommer fra Sparebankstiftelsens direktør André Støylen. Stiftelsen gir penger til mange kulturelle formål, men har slitt med å finne prosjekter som kan komme mange til gode i det offentlige rom. Nå har de inngått en avtale med Telenor om bruk av de røde telefonkioskene. Avtalen gjelder for ti år og stiftelsen skal bruke betydelige midler i denne perioden.

Det er planer om å lage hjemmeside og/eller app slik at folk lett kan finne nærmeste lesekiosk når de er på reise.

Millioner fra Sparebankstiftelsen

Initiativet vil styrke og skape forutsigbarhet for Foreningen Les! de neste årene og dette vil gradvis gi kriker og kroker av landet som ikke har antikvariater eller bruktbokhandlere et sted å bytte bøker på.

SATSER TUNGT: André Støylen og Sparebankstiftelsen.

Foreningen !les har mottatt tre millioner kroner i gave fra Sparebankstiftelsen til dette prosjektet. Totalbudsjettet er høyere, etter som Sparebankstiftelsen også skal bekoste oppussing og tilrettelegging av lesekioskene.

– Da vi søkte penger fra Sparebankstiftelsen, søkte vi om midler til en 50 prosent stilling i tre år. Nestleder i Foreningen !les, Vibeke Røgler, er prosjektleder, forteller Silje Tretvoll.

– Skal være et supplement

– Målet er å medvirke til at folk leser flere bøker. Dette gjør vi ved å synliggjøre og tilgjengeliggjøre litteraturen. De ikoniske telefonkioskene skal få nytt innhold. Lesekioskene skal fylles med bøker og litterær aktivitet. Lesekioskene skal bidra til å gjøre gode leseopplevelser lett tilgjengelig for det norske folk og skal gjøre det enkelt for folk å ta med seg og sette fra seg bøker, sier Silje Tretvoll.

Hun er ikke redd for negative reaksjoner fra bibliotek og bokhandlere:

– Nei, lesekioskene skal heller være et supplement til bokhandel og bibliotek. Vi mener lesekioskene er et bidrag til å rekruttere lesere fra flere kanter. Vi arbeider med å få bibliotek til å ta på seg fadderrollen for ulike lesekiosker spredt rundt i landet slik at de blir involvert i satsingen. Nasjonalbiblioteket er for eksempel fadder for lesekiosken ved Solli plass, og vi har hittil med oss bibliotekene i Tønsberg og Færder, Horten, Bergen, Stavanger, Kongsberg og Fredrikstad. Til nå har nesten alle bibliotek vi har tatt kontakt med, takket ja til å være fadder. Der det er naturlig at en bokhandel er fadder, ønsker vi også å få til det. Vi oppfordrer bokhandlere og folkebibliotek som vil knyttes opp til en lesekiosk om å ta kontakt.

Norsk designklassiker

Arkitekten Georg Fredrik Fasting vant i 1932 en konkurranse om hvordan telefonkioskene skulle se ut og modellen «Riks» ble satt opp fra 1933. På det meste hadde Norge over 6000 slike telefonkiosker, men så kom mobiltelefonen.

Hundre av de 420 kioskene som var igjen i 2007 ble vernet av Riksantikaren i 2007, og noen var i drift så sent som til 2016.

 

-- annonse --