LYRISK/ANMELDT: Ketil Bjørnstad har skrevet en av årets mest hjertevarme bøker.
Det hører til sjeldenhetene at lyrikken dreier seg rundt helteepos til sport og idrett. I farten kommer jeg kun på et fåtall dikt rundt dette: Nordahl Grieg, Olav H. Hauge, Harald Sverdrup, Jan Erik Vold, Arne Ruset og Lars Saabye Christensen.
Ketil Bjørnstad (f.1952) er mest kjent som komponist og som en av landets ledende pianister, men han har også en lang rekke av bøker på samvittigheten. Sin litterære debut fikk han i 1972 med diktsamlingen Alene ut, og siden har han skrevet romaner, skuespill og debattbøker samt dokumentarromaner om Oda Krohg, Edvard Grieg, Edvard Munch, Ole Bull, Hans Jæger og Bendik Riis.
Verden som var min. Sekstitallet (2015) var første roman flerbindserien om tiårene der Bjørnstad skriver sitt liv opp mot egen samtid. Den ble en stor kritikersuksess, solgte over 10 000 i bokhandelen og ble nominert til bokhandlerprisen. Deretter fulgte Bjørnstad opp med årlige tiårsutgivelser:
Syttitallet (2016), Åttitallet (2017), Nittitallet (2018), Tyvetallet (2019), før han avsluttet med Siste tiåret høsten 2020 – også den til formidabel mottakelse. Til sammen har serien solgt i over 200 000 eksemplarer.
Nevnes skal også at Bjørnstad sammen med sin gode venn og kumpan Ole Paus har skrevet en av de beste sportsbøkene jeg har lest; Reisen til Gallia, eller Det er typisk norsk å være god, og som var en satirisk kommentar til Norges deltagelse i fotball-VM 1998.
Ketil Bjørnstad:
Beundringen
Aschehoug
151 sider
I årets samling Beundringen tar han for seg et knippe av våre største idrettshelter i forfatterens levetid. Boka blir med dette som en stille liten gjenklang av tiårsutgivelene. Skal man ha fullt utbytte av bøkene er det gjerne en fordel at man har noen år på samvittigheten, men yngre idrettsidoler får også plass. Bjørnstad både åpner og avslutter med dikt til Kajsa Vickhoff Lie – utfor er den sporten han elsker mest, innrømmer han i forordet til diktsamlingen. Så har da også Bjørnstad skrevet en hel bok om Vickhoff Lie; Downhill en besettelse (Aschehoug, 2021). Om Kajsa skriver Bjørnstad: – Jeg hadde aldri tidligere møtt noen med en sterkere viljestyrke og evne til konsentrasjon, selv ikke i musikken eller litteraturen.
Her berøres noe av essensen i Beundringen viljestyrke og dedikasjon til sporten man utøver. Hele 75 utøvere får sine pass påskrevet. Som det seg hør og bør her nord er de fleste fra vintersporten, men det er også plass til boksere (Floyd Patterson, Cassius Clay, Mike Tyson og Steffen Tangstad), Arne Kvalheim og Terje Pedersen, fotballspilleren Eusébio, og Bjørn Borg. For å nevne et fåtall.
Diktene flyter lett. Billedspråket er liketilt og uanstrengt, men kontrastbruken kan både være overraskende og forfriskende. I diktet til Sovjet-skøyteløperen Ants Antson (egentlig fra Estland) kommer Bjørnstad inn på russisk historie;
for oss var du uansett fra Sovjet-Unionen (…) //Jeg trodde du kom fra skogene eller viddene//kanskje fra selveste Gulag// Far leste Solsjenitsyn den gangen
Men så kommer avslutningen:
Men tiden har gått
Verden har forandret seg
Ingenting er slik som det har vært
Si meg, Ants Antson
Liker du Arvo Pärt?
Lignende aktualitet finner vi i avslutningen av diktet Skøyteis og politikk til russeren Jevgenij Grisjin og som lenge hadde verdensrekorden på 500 meter:
Nå løp du på Bislett, Grisjin
Jubelen var enorm
jeg husker den ennå
slik jeg kan huske lyden
av en storm, et fossefall, en symfoni
av Tsjaikovskij, Skjrabin
eller Beethovens nummer ni
Musikk jeg ikke kunne unnvære
Nå sang vi i kor
Og du var dirigenten
Raketten fra Russland
I nesten førti sekunder
var det fred på jord
Jeg fryder meg over denne scrapboken med hyllest til idrettsheltene. Idretten gir oss bidrag til felles hukommelse og historie. Kanskje derfor den er så viktig som en plattform for dialog.
Beundringen er en julegave du vil glede mange med.
Helt til slutt vil jeg også nevne samlingens nydelige omslag, utført av Rune Mortensen, med bilde av Toralf Engan i luftig svev.
ANDERS NERAAL